Vildanden markerte en utvikling i Henrik Ibsens forfatterskap. Ibsen skrev at Vildanden sto for seg selv sammenlignet med dramatikken han tidligere hadde skrevet.
«Dette nye stykke står i visse måder på en plads for sig selv, i min dramatiske produksjon, fremgangsmåden er i forskjellige henseender afvigende fra min tidligere». Henik Ibsen om Vildanden
Her ser vi nærmere på hva som er spesielt med Vildanden.
I Vildanden bruker Ibsen i større grad enn tidligere symboler og poetiske bilder. Det gir oss rom til å reflektere over de komplekse følelsene og tankene til karakterene vi møter i dramaet. Symbolbruken gjør også at en av Ibsens mest sentrale problemstillinger belyses på en ny måte: Kampen mellom individets frihet og samfunnets forventninger.
Et tydelig eksempel på hvordan denne konflikten påvirker et menneske er Hjalmar, en av hovedskikkelsen i Vildanden. Han forsøker å fremstå som en selvsikker mann som har kontroll på livet sitt. Det at han sammenlignes med vildanden – den skadeskutte fuglen som er gjemt bort på loftet – signaliserer at dette ikke stemmer. Kan det være en konflikt mellom hvordan Hjalmar ønsker å fremstå og sånn han egentlig er? Og hva gjør denne konflikten med han og menneskene han har rundt seg?
Tematiserer det underbevisste
Gjennom symbolbruken nærmer Ibsen seg ideen om det underbevisste. Flere av skikkelsene i Vildanden drives frem av krefter som de selv ikke har full oversikt over, og når de konfronteres med sannheter om seg selv utløser dette små og store kriser.
Den verdensberømte psykoanalytikeren Sigmund Freud begynner i denne perioden å utvikle sine teorier om det underbevisste. Freud leste mange av Ibsens drama, og brukte flere av Ibsens karakter som eksempler i sine studier.
Bruk av symboler og bilder gir en mer nyansert og kompleks fremstilling av virkeligheten og menneskenes indre liv. Det åpner også opp for flere mulige tolkninger.
Blander tragedie og komedie
Et annet aspekt som gjør Ibsens Vildanden spesiell er at Ibsen blander to sjangre som tradisjonelt ble holdt hver for seg. Komedie og tragedie hadde i antikken blitt etablert som to adskilte former for teater. I Vildanden glir det komiske og det tragiske over i hverandre. Ibsen mente selv dette var avgjørende for at Vildanden skulle ha den effekten han ønsket. Regissør Yana Ross mener også dette er viktig, og forsøker å få frem denne sammenblandingen av det tragiske og det komiske i sin tolkning av dramaet.
Kilder
Heiberg, Hans: «… født til kunster – et Ibsenportrett», H.Aschehoug & Co (W. Nygaard) Oslo 1968