search

Utdrag fra «Hedda Gabler»

Hvordan arbeider en skuespiller med et drama? Les utdraget som en skuespiller!

Skuespillere har ulike metoder og tilnærminger når de arbeider med en rolle. Én slik metode er basert på teoriene til Konstantin Stanislavskij (1863 – 1938) – en russisk skuespiller, regissør og pedagog. For Stanislavskij var innlevelse enormt viktig. Han ønsket at skuespilleren skulle skape en levende karakter, og at en skulle leve seg inn i deres tanker og følelser og  gå inn i rollen med den intensjon å uttrykke disse.

Et viktig steg i dette arbeidet er å analysere dramateksten og forstå rollefigurene. Dette handler om å kartlegge og analysere hva karakterenes dypere behov og lengsler er. Hva er det som foregår på innsiden? Hva slags liv har de, hva tenker de på, hva er det de ønsker seg? Hva er det de mangler? Dette er bare noen av spørsmålene en skuespiller stiller i møte med en tekst.

Bruk disse spørsmålene som en inngang når dere leser gjennom utdraget nedenfor. Diskuter hvem de ulike skikkelsene er og gi en presentasjon av dem skriftlig eller muntlig. Oppgaven kan gjøres individuelt eller i grupper.


 

Scene 7

(Jørgen går ut. Hedda er alene. Brack kommer inn inn.)

HEDDA

Nå skyter jeg deg, advokat Brack!

BRACK

Nei-nei-nei! Ikke sikt rett på meg!

(Hun skyter.)

HEDDA

Det kommer det ut av å gå bakveier!

BRACK

Er du helt gal –!

HEDDA

Å, herre gud, – traff jeg deg eller?

BRACK

Slutt med det tullet! Fy faen, – driver du med det der fremdeles? Hva skyter du på?

HEDDA

Å, jeg skyter bare opp i den blå luft.

 

BRACK

Mange takk, frue. Ah, denne kjenner jeg godt. Hvor har vi kassen? (Legger vekk pistolene) Sånn. Ikke mer moro i dag.

HEDDA

Ja, hva svarte fan vil du jeg skal ta meg til?

BRACK

Har du ikke hatt noe besøk?

HEDDA

Ikke én kjeft. De er vel på landstedene sine, hele bunten.

BRACK

Og Jørgen er kanskje heller ikke hjemme?

HEDDA

Nei. Han løp ned til tantene rett etter middag. Han ventet deg ikke så tidlig.

BRACK

At jeg ikke tenkte på det. Det var dumt.

HEDDA

Hvorfor dumt?

BRACK

Jo, for da hadde jeg kommet ennå litt tidligere …

HEDDA

Ja, da hadde du ikke truffet noen. For jeg lå inne hos meg selv og hvilte.

BRACK

Og det er ikke en liten dørsprekk man kunne forhandlet gjennom?

HEDDA

Du har jo glemt å ordne med det.

BRACK

Det var også dumt av meg.

HEDDA

Ja, da får vi slå oss ned her da. Og vente. For Jørgen kommer nok ikke hjem med det første.

BRACK

Ja, herre gud, jeg skal holde ut..

(Liten pause).

HEDDA

Nå?

BRACK

Nå?

HEDDA

Jeg spurte først.

BRACK

Ja, la oss få en aldri så liten passiar, fru Hedda.

HEDDA

Synes du ikke at det er som en hel evighet siden sist?

 

BRACK

På tomannshånd, mener du?

HEDDA

Ja. For så vidt.

BRACK

Hver bidige dag har jeg gått her og ønsket at du bare var hjemme igjen.

HEDDA

Og jeg har faktisk hele tiden bare ønsket det samme.

BRACK

Jeg som trodde du hadde moret deg på reisen!

HEDDA

Jo, det kan du tro!

BRACK

Men det skrev da Jørgen bestandig om.

HEDDA

Ja, han! For det beste han vet er å gå rundt og rote i antikvariater og kopiere gamle skriv, eller hva det nå er.

BRACK

Men det er vel hans kall her i verden.

HEDDA

Ja, det er jo det. Men jeg! Å nei, du – jeg har hatt det grusomt gørr.

 

BRACK

Sier du virkelig det?

 

HEDDA

Ja, det kan du vel tenke deg –! Et helt halvt år aldri å treffe noen som kjenner en liten smule til oss og vårt.

BRACK

Nei-nei, – det ville jeg også føle som et savn.

HEDDA

Og det aller u-utholdeligste –

BRACK

Nå?

HEDDA

– evig og alltid å skulle være sammen med – med én og den samme. –

BRACK

Både sent og tidlig – ja – til alle mulige tider.

HEDDA

Jeg sa: evig og alltid.

BRACK

Ja vel. Men med vår skikkelige Jørgen synes jeg jo –

HEDDA

Jørgen er – et fagmenneske.

BRACK

Unektelig.

 

HEDDA

Og fagmennesker er ikke morsomme å reise med. Ikke i lengden i hvert fall.

BRACK

Ikke engang – det fagmenneske man elsker?

HEDDA

Uh, – ikke bruk det klissete ordet!

BRACK

Hva for noe!

HEDDA

Ja, du skulle prøvd det! Høre om kulturhistorie både sent og tidlig –

BRACK

Evig og alltid –

HEDDA

Ja-ja-ja! Og så den branbandske husfliden i middelalderen –!

BRACK

Men si meg, – hvordan skal jeg da forstå at –? Hm –

HEDDA

At det ble et par av meg og Jørgen Tesman?

BRACK

Ja, la oss kalle det det.

 

HEDDA

Herregud, synes du det er så underlig?

BRACK

Både ja og nei, – fru Hedda.

HEDDA

Jeg hadde danset meg trett. Min tid var omme – Uh nei, – det må jeg ikke si. Ikke tenke det heller!

BRACK

Det har du da virkelig heller ingen grunn til.

HEDDA

Åh, – grunn –. Og Jørgen er jo et ordentlig menneske – på alle måter.

BRACK

Både ordentlig og solid. Jo da.

HEDDA

Og noe egentlig latterlig kan jeg ikke se – kan du?

BRACK

Latterlig? Ne–i, – ikke akkurat det –

HEDDA

En flittig samler er han i hvert fall! – Det kan jo godt være han kan drive det langt.

BRACK

Jeg trodde du som alle andre mente at det ville bli en helt fremragende mann av ham.

 

HEDDA

Ja, jeg gjorde det. – Og da han gikk der og på død og liv ville forsørge meg –. Hvorfor skulle jeg ikke ta imot det?

BRACK

Nei-nei.

HEDDA

Det var mere enn mine andre beundrere var villige til, kjære Brack.

BRACK

Ja, jeg kan ikke svare for alle de andre. Men du vet jo at jeg alltid har næret en – en viss respekt for ekteskapets bånd.

HEDDA

Å, jeg har da aldri gjort meg forhåpninger om deg.

BRACK

Jeg ønsker meg bare en god, fortrolig omgangskrets, der jeg kan stå til tjeneste med råd og dåd og få lov til å gå ut og inn som – som en prøvet venn. –

HEDDA

Av mannen i huset, mener du?

BRACK

Helt ærlig – helst av kvinnen. Men, også av mannen. Vet du, – et sånt – trekantforhold, – det er i grunnen et gode for alle parter.

HEDDA

Ja, jeg har ofte savnet en tredjemann på reisen.

 

BRACK

Heldigvis er bryllupsreisen nå overstått –

HEDDA

Reisen kan nok bli lang – lang. Jeg har bare kommet til et stoppested underveis.

BRACK

Ja, da hopper man bare ut. Og beveger litt på seg, fru Hedda.

HEDDA

Jeg hopper aldri ut.

BRACK

Ikke?

HEDDA

Nei. For det er alltid noen som –

BRACK

– som får et lite glimt, mener du?

HEDDA

Ja.

BRACK

Men, herre gud –

HEDDA

Nei. – Da blir jeg heller værende, – der jeg er. På tomannshånd.

 

BRACK

Men da kommer en tredje mann inn til paret da.

HEDDA

Ja, det er noe helt annet!

BRACK

En prøvet, forståelsesfull venn –

HEDDA

– underholdende på alskens livlige områder –

BRACK

– og ikke spor av fagmenneske!

HEDDA

Ja, det er jo en lettelse.

BRACK

Trekanten sluttet.

HEDDA

Og så drar vi videre.

(Jørgen inn med en hel del bøker.)

JØRGEN

Puh, –. Jeg er helt svett jeg, Hedda. Nei – har du kommet alt, Brack?

HEDDA

Hva er det for slags bøker?

 

JØRGEN

Det er ny faglitteratur,nam nam.

BRACK

Ah, det er fag, frue.

HEDDA

Trenger du ennå flere fagbøker?

JØRGEN

Ja, det blir man aldri mett av . Man må jo følge med.

HEDDA

Ja, man må vel det.

JØRGEN

Og se, – her har jeg fått tak i Eilert nye bok også. Har du lyst til å se, Hedda?

HEDDA

Nei takk. Eller – jo, kanskje senere.

JØRGEN

Jeg bladde litt i den på veien.

BRACK

Og hva synes du?

JØRGEN

Den er overraskende balansert – han skrev aldri sånn før. Men nå rydder jeg bort noe av dette. Det skal bli en sann fryd –! Ja, vi behøver vel ikke
gå med en gang? Hva?

 

BRACK

Nei da – ingen hast.

JØRGEN

Da gir jeg meg litt tid da. Det er sant, Hedda, – tante Julle kommer ikke til deg i kveld.

HEDDA

Er det det med hatten?

JØRGEN

Nei, hvordan kan du tro noe sånt om henne? Men tante Rina er så dårlig.

HEDDA

Det er hun jo alltid.

JØRGEN

Ja, men idag var det nå riktig ille, stakkar.

HEDDA

Da er det jo bare rimelig at den andre blir hos henne, jeg får finne meg i det.

JØRGEN

Og du kan ikke forestille deg hvor glad tante Julle var for at du hadde lagt på deg!

HEDDA

Åh, – disse tantene!

 

JØRGEN

Hva?

HEDDA

Ingenting.

JØRGEN

Ja-ja da. (Jørgen ut.)

BRACK

Hva var det for en hatt?

HEDDA

Å – i morges la Julle fra seg den nye hatten sin der, og så lot jeg som om jeg trodde det var en gammel en som var glemt igjen.

BRACK

Men Hedda, og så mot den fine damen!

HEDDA

Ja, – sånt kommer over meg stadig vekk. Og så kan jeg ikke la være. Jeg kan ikke forklare det.

BRACK

Du er ikke lykkelig, – det er det.

HEDDA

Hvorfor jeg skulle være – lykkelig. Kan du si meg det?

 

BRACK

Ja, – blant annet har du fått det hjemmet du ønsket deg.

HEDDA

Tror du også på den historien?

BRACK

Er det ikke noe i det?

HEDDA

Jo da – noe er det.

BRACK

Ja?

HEDDA

Jeg brukte Jørgen til å følge meg hjem fra festene ifjor sommer –

BRACK

Dessverre, – jeg hadde jo en helt annen vei.

HEDDA

Ja. Du gikk nok på helt andre veier ifjor.

BRACK

Skam deg, fru Hedda! Ja, – og så –?

HEDDA

Ja, så kom vi forbi her en kveld. Og Jørgen visste ikke, hva han skulle finne på å si – så jeg syntes synd på den lærde mannen –

 

BRACK

Gjorde du? –

HEDDA

Ja, det gjorde jeg. Og for å hjelpe ham ut av knipen – så plumpet jeg ut med at jeg kunne hatt lyst til å bo i denne villaen.

BRACK

Bare det?

HEDDA

Den kvelden ja.

BRACK

Men senere?

HEDDA

Plumpet hadde følger.

BRACK

Dessverre, – det har våre plump så altfor ofte, frue.

HEDDA

Takk! Men svermeriet for statsråd Falks villa førte altså Jørgen Tesman og meg sammen. Og det dro med seg resten. Ja, Brack – som man reder så
ligger man, – hadde jeg nær sagt.

BRACK
Og egentlig brydde du deg overhode ikke om dette her.

HEDDA

Nei, det vet gud at jeg ikke gjorde.

 

BRACK

Men nå da? Når vi har fått innredet det litt hjemlig for deg!

HEDDA

Jeg synes det lukter lavendel og saltede roser i alle rom. – Men den lukten har kanskje tante Julle hatt med seg.

BRACK

Eller salige fru Falck.

HEDDA

Ja, noe avdød er det. Det minner om ballblomster – dagen derpå. Å, Brack, – du kan ikke forestille deg, hvordan jeg
kommer til å kjede meg her ute.

BRACK

Skulle ikke livet ha en eller annen oppgave å by på for deg også, Hedda?

HEDDA

Noe som kunne fristet?

BRACK

Helst det, naturligvis.

HEDDA

Gud vet, hva det skulle være. Av og til tenker jeg – Men nei – .

BRACK

La meg høre.

HEDDA

Om jeg kanskje kunne satse på politikk –

 

BRACK

Du?!

HEDDA

Eller Jørgen –

BRACK

Jørgen! Nei, vet du hva. Politikk!

HEDDA

Nei, det tror ikke jeg heller. – Men om jeg fikk ham til det likevel?

BRACK

Hvorfor det?

HEDDA

Fordi jeg kjeder meg, hører du! (liten pause) Tror du altså det er helt umulig at Jørgen kunne bli statsminister?

BRACK

Ja.

HEDDA

Ja. Livet så ynkelig! Så latterlig! – Sånn er det.

BRACK

Jeg tror poenget ligger et annet sted.

HEDDA

Å?

 

BRACK

Du har aldri fått gjennomleve noe som har vekket deg.

HEDDA

Noe alvorlig, mener du?

BRACK

Ja, det kan man jo også kalle det. Men nå skjer det kanskje.

HEDDA

Å, du tenker på det stakkars professoratet! Men det får bli Jørgens egen sak. Det søler jeg ikke bort en tanke på.

BRACK

Nei-nei. Men når det kommer nye og ansvarsfulle krav, lillemor Hedda.

HEDDA

Ti stille! Aldri får du oppleve noe sånt!

BRACK

Vi skal snakkes om et års tid – toppen.

HEDDA

Jeg har ikke anlegg for sånt, Brack. Ikke noe med krav til meg!

BRACK

Har ikke du som de fleste andre kvinner –

HEDDA

Ti stille, sier jeg! – Jeg synes ofte jeg bare har anlegg for en eneste ting

her i verden.

BRACK

Og hva er det, om jeg tør spørre?

 

HEDDA

Til å kjede livet av meg. Nå vet du det. Ja – der har vi professoren.

BRACK

Så, så fru Hedda!

 


 

Referanser

Store Norske Leksikon:

https://snl.no/Konstantin_Sergejevitsj_Aleksejev_Stanislavskij

Skuespillerkunsten av Øystein Stene, Universitetsforlaget 2015