Historien til Den Nationale Scene

Røttene til Den Nationale Scene strekker seg tilbake til 1850. Da ble Det Norske Theater opprettet som det første nasjonale teatret med norsk scenespråk. Mange betydningsfulle skuespillere, dramatikere og diktere har siden den tid arbeidet her. Siden 1909 har vi holdt hus i Einar Oscar Schous vakre art-nouveau-bygg på Engen.

1850 – Den verdensberømte fiolinisten Ole Bull (1810-1880) er initiativtaker til Det norske Theater, som senere blir til Den Nationale Scene. Bull var opptatt av den norske folkekulturen og ville at scenespråket skulle være norsk, ikke dansk. Det betydde et skifte i landets teatertradisjon.

1851 – 1858 – En 23 år gammel Henrik Ibsen ankommer Bergen for å arbeide ved Det norske Theater. Han ble først ansatt som husdramatiker, men senere ble stillingen utvidet og han arbeidet også som sceneinstruktør.

Erfaringene Ibsen fikk med praktisk teaterarbeid i de seks årene han tilbrakte ved teatret var av stor betydning for hans virke som dramatiker.

1863 – Økonomiske vanskeligheter gjør at teatret må legges ned.

1876 – Teateret videreføres som Den Nationale Scene.

1906 – Grunnsteinsnedleggelse for nåværende teaterbygning av Kong Haakon og Dronning Maud. Det var deres første offisielle handling som konge og dronning i Norge. Forut for dette lå ti år med mobilisering og innsamling av private midler, samt en opphetet diskusjon om byggets plassering.

1909 –Den Nasjonale Scene åpner dørene for publikum i den nye teaterbygningen, tegnet av arkitekt Einar Oscar Schou.

Det monumentale bygget var forankret i 1800-tallets teatertradisjon og er et av Norges mest karakteristiske bygninger i art nouveau-stil.

Ornamentikken er inspirert av nordisk fauna og det ble blant annet brukt 22.5 karat bladgull. Publikumskapasitet var 800, med ståplasser på balkong.

1930 – Teateret brenner! Scenehuset fikk betydelige skader, og da det ble bygget opp igjen ble det gjort moderniseringer og store scenetekniske forbedringer. Utover 1930-tallet ble også publikumsarealene endret slik at de sosiale skillene mellom publikum ble redusert kraftig.

1940 – Bomben faller! Et bombenedslag 15. juni 1940 ødelegger deler av publikumsområdene. Det førte til en total ombygging med Schou som arkitekt, hvor han blant annet fjernet all dekor i salongen. Endringen i stil kan forklares med at art nouveau-stilen nå ble sett på som passé.

1967 – Lille Scene bygges med plass til rundt 80.

1982 – Teaterkjelleren åpnes med plass til 200 i salen.

1993 – Teaterhuset og parken rundt blir fredet av Riksantikvaren.

2001 – Salongen til hovedscenen blir tilbakeført i samme stil som da teatret sto ferdig i 1909. Publikumskapasitet på store scene er 450.

I dag – På teatret møtes mange yrkesgrupper og ulike uttrykksformer på én og samme arena. Det er en lang prosess og et stort apparat som er i sving for å skape en forestilling. I dag jobber omkring 140 mennesker på DNS og teaterbygningen huser blant annet malersal, snekkerverksted, systue og smie. Det produseres rundt 25 ulike forestillinger hvert år i tillegg til gjestespill. DNS har et fast ensemble med omlag 20 skuespillere og engasjerer i tillegg mange på åremål og per produksjon.

Vårt kjære husspøkelse!

Skuespiller Octavia Sperati døde i 1918. Side da har hun vært teatrets husspøkelse. Flere påstår å ha hørt stemmen hennes og skritt i gangene. Portrettet av henne overlevde bombeangrepet og noen mener hun utfører små mirakler for å hindre at forestillingen må avlyses.

Byggingen av Den Nationale Scene

Einar Oscar Schous teaterhus på Engen regnes i dag for å være et av de flotteste eksemplene på Art Nouveau-stilen. Teateret ble fredet av Riksantikvaren i 1993.

Byggingen av Den Nationale Scene er blant de mest betydningsfulle og ambisiøse byggeprosjektene i Bergens historie. Her ser du bilder fra arbeidet som startet i 1906 og ble avsluttet i 1909.