Dødsdansen
237
Nådeløs, men også humoristisk fortelling om ekteskapet
På en øy har kaptein Edgar og den tidligere skuespillerinnen Alice blitt hverandres fangevoktere. Isolert fra omverden og bitre på fremtidsdrømmer som aldri ble realisert, lever de i et ekteskap frosset til bunnen. Når Kurt, en slektning og gammel venn, kommer på̊ besøk, brytes stillstanden og 25 år med bitterhet kommer for dagen. En storm blåser opp. Dødsdansen kan begynne.
Drama
Lille Scene
20. april
1 time og 40 min. (ingen pause)
Om forestillingen
I «Dødsdansen» inviteres vi inn i et rom hvor mennesket skildres gjennom Strindbergs nådeløse, men også humoristiske fortelling om ekteskapet. Den evige kampen, den evige dansen, som sannsynligvis har pågått så lenge mennesket har eksistert. Men så lenge en fortsetter å kjempe og slåss, og ikke minst danse – så er det kanskje håp?
August Strindberg (1849-1912) regnes som en av de største svenske forfatterne. I fire tiår var han en dominerende skikkelse i det litterære Sverige. Strindberg «Dødsdansen» kan sees på som en stamfar til andre moderne ekteskapsdramaer, slik som Eugene O’Neills «Lang dags ferd mot natt», Edward Albees «Hvem er redd for Virginia Woolf?». Ingmar Bergmans «Scener fra et ekteskap» og Lars Noréns familiedramaer.
I vår versjon av «Dødsdansen» spiller Stig Amdam og Ragnhild Gudbrandsen ekteparet, og Pål Rønning er gjesten som rører opp grumset i samlivsgryten.
Foto plakat: Helge Hansen & Jonas Bostrøm | Montag
av August Strindberg
Regi: Kim Bjarke
««Ragnhild Gudbrandsen (Alice) og Stig Amdam (Edgar) er gnistrende gode i all sin infame iver etter å såre hverandre.»
Fra forestillingen
Medvirkende
Regi: Kim Bjarke
Scenografi og kostyme: Milja Salovaara
Lysdesigner: Geir Hovland
Dramaturg: Lillian Bikset
Relatert innhold
16.03.2024
Ragnhild Gudbrandsen har gått inn i et klaustrofobisk og intenst ekteskapshelvete på Lille Scene, og forteller her sammen med regissør Kim Bjarke, om hvordan de griper an Strindbergs mest kjente verk.
Regissør Kim Bjarke beskriver Dødsdansen som et mareritt uten utgang. Til tross for talløse forsøk på å skape livsforandring kommer ekteparet ingen vei. Stykket er både realistisk og humoristisk, og blottlegger menneskelig innsikt vi alle kan lære av – hvis vi tør.