search

Et historisk bakteppe

Når vi ankommer Bergen i forestillingen i 1817, er Grunnloven helt fersk og byen preges av økonomiske nedgangstider. Men byen har også en velstående elite etter år med vekst i handel og sjøfart. Mange har sentrale maktposisjoner. Her er et historisk riss for forestillingen.

Bergensk gullalder

På slutten av 1700-tallet hadde Bergen et oppsving i handel og skipsfart, og byen fikk en overklasse som levde etter ideal fra andre europeiske storbyer. Eksport av tørrfisk og klippfisk blomstret og Bergens handelsflåte hadde gode tider. Før Danmark-Norge gikk inn i Napoleonskrigen i 1807, seilte norske skip i fraktfart mellom fremmede land, og bergensflåten ble nesten femdoblet i antall skip.

Nødstid

Gullalderen fikk en brå slutt da Danmark-Norge gikk inn i krigen på Napoleons side. Vi var dermed i krig mot Storbritannia som da blokkerte norskekysten med god hjelp fra sine svenske allierte. Varene råtnet i byens pakkhus og den livsviktige kornimporten ble forhindret. Det resulterte i matmangel, dyrtid og sosialt opprør. Likevel var det også velstående familier i Bergen, og mange av dem tilhørte embetsstanden som styrte byen. Den økonomiske krisetiden fortsatte også i årene etter 1814. Under Napoelonskrigen hadde pengeverdien sunket, og inflasjonen ble forsøkt stoppet ved å opprette Norges bank i 1816. For å finansiere opprettelsen, ble det krevd inn høye skatter.

Embetsstat

Fredsavtalen i Kiel 1814 innebar at Norge ble gitt til Sverige, og med dét var Napoelonskrigene i Norden slutt. Men i Norge ville man ikke være et krigsbytte, og en ny stat og grunnlov ble stiftet. Wilhelm F.K. Christie fra Bergen var her en viktig aktør.

Selv om det ble en unionsløsning med Sverige, besto grunnloven. Det betydde likevel ikke så stor endring i hverdagen – embetsstanden beholdt den lokale kontrollen. De var den styrende eliten i Norge både politisk, administrativt, sosialt og kulturelt. Blant de øverste av embetsmennene var stiftamtmenn, amtmenn, biskoper, dommere og høyere offiserer. På bygden satt fogder, sorenskrivere og sogneprester. Byens lokale embetsmenn utgjorde Magistraten (byrådet).

Bergens mest sentrale embetsmenn treffer du i forestillingen. Du kan lese mer om dem her

Jødeparagrafen

Den norske grunnloven skjerpet inn forbudet mot jøder i Norge. Statsmakten påla de lokale politimyndigheter å håndheve bestemmelsen i grunnlovens paragraf 2, som har fått tilnavnet «Jødeparagrafen». Politimesteren i Bergen, Johan Friele fikk reprimande fordi han ikke gjorde nok for å utvide jøder fra byen. Diskusjonene mellom Friele og stiftamtmann Koren Christie blir tatt opp i forestillingen.

Les artikkel om holdningen til «Jødeparagrafen» i Bergen

Se komiker Atle Antonsen i rollen som Eidsvollsmann når «jødeparagrafen» diskuteres.

Kilder:

Norgeshistorie.no: 1780–1830: grunnlov og ny union: https://www.norgeshistorie.no/grunnlov-og-ny-union/

Bergen byleksikon: 1770-1840:
https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/bergens-historie#Nødsår