search

Peer Gynt og veivalgene våre

Gjennom en miks av skuespill, hørespill og konsert aktualiseres tema i «Peer Gynt» som går rett til kjernen i menneskesinnet – og vår tids ideologiske og politiske diskusjoner.

ILLUSTRASJON: HÅKON GULLVÅG

Det blir en tankevekkende, musikalsk og visuell teateropplevelse når Tore Vagn Lid bygger om Teaterkjelleren for å følge i Peers fotspor – og samtidig finne nye stier. På scenen samles spillere med og uten instrumenter. Teamet vil mange kjenne igjen fra den prisbelønte «Vår ære/vår makt».

– Ibsen skrev «Peer Gynt» som et dramatisk dikt og tvilte på om det skulle og kunne iscenesettes – det er vilt tenkt og gjør fandenivoldske sprang i tid og rom, over hav og inn i fjell. Men det er også partier i teksten hvor man stopper opp, reflekterer og diskuterer. Disse rommene har jeg tatt tak i, og vi nærmer oss Peer Gynt ved hjelp av dagens sceniske verktøy, vår tids filosofiske og ideologiske diskusjoner og ikke minst gjennom musikk, sier Tore Vagn Lid, som sammen med komponisten Knut Vaage går i en fri musikalsk dialog med Grieg.

Det er vilt tenkt og gjør fandenivoldske sprang i tid og rom, over hav og inn i fjell.

Grunnleggende spørsmål

Henrik Ibsens rike og fascinerende fortelling om Peer Gynt byr på en spennende handling hvor vi følger den selvopptatte eventyrerens jakt på selvrealisering og rikdom, men også på kjernen i seg selv. På veien stilles store grunnleggende spørsmål.

– «Peer Gynt» er kjent både som et nasjonalromantisk eventyrspill og som en bitende satire over nordmenns egoisme og sneversyn. Hvorfor er det tolket i så mange ulike retninger?

– Den Ibsen som skrev Peer Gynt var både usedvanlig belest og samtidig eksperimentvillig. Diktet favner brennbare diskusjoner med rot i samtidens filosofiske og politiske brytninger. Samtidig er handlingen lett å følge med på, og mange versjoner dyrker i stor grad frem Peers eventyrlige reise, mens det mer politiske og ideologiske underspilles.

Som hovedpersonen, har også diktningen mange lag, og i vår oppsetningen er det ikke bare «jeget», men også personligheten til samfunnet som står på spill.

Tore Vagn Lid har laget en fortettet utgave av handlingen der rimformen er med, men hvor språket er modernisert og rytmisert.

– Jeg lar karakterene reflektere over språket og handlingen, og har latt meg fascinere av hvordan rim og rytme også fungerer for å diskutere en verden av i dag. Som tittelen på den nye oppsetningen tilsier, så bruker jeg ofte et prinsipp som kalles DUB i musikkproduksjon når jeg bygger opp forestillinger. Som en dj foran en miksepult med ulike spor, blander jeg teaterets virkemidler i en utvidet miks av rom, video, lyd, bevegelse, handling og hørespill. Slik kan noen stemmer og motiver forsterkes og nye sammenhenger og perspektiver kan oppstå.

Som en dj foran en miksepult med ulike spor, blander jeg teaterets virkemidler

På jakt etter det politisk ubevisste

«Gå utenom, Peer» sa Bøygen. Peer er en tvilsom type. Han stopper aldri opp og konfronterer angsten, han unngår motstand og vrir kraftig på sannheten for å vinne frem. I Tore Vagn Lids versjon møter «Peer Gynt» vår tids fryktdrevne handlingsmønstre og politiske røverhistorier. Han, og hans medspillere, gjennomgår også moderne personlighetsanalyser.

– Fascinert og frustrert av jobbintervjuer, BI-kurs i ledelse, gentester, rettspsykiatriske diagnoser og hodejegerfirma, testes både han og hans motspillere.  Hva er deres «egentlige natur», ikke i lys av 1860-årenes psykologiske vitenskap, men i lys av dagens?

Og hvordan reagerer Peer selv på et slikt forsøk på å finne løkens kjerne? Går det i så fall tapt noe på diagnose-veien?

Vagn Lid er grunnleggende opptatt av «Peer Gynt» som en røverhistorie.

– Vi dikter gjerne våre egne livshistorier, og jeg ser en likhet mellom dette og hvordan mektige stemmer evner å tvinge virkeligheten inn i sitt skapte bilde. Dermed skapes kollektive politiske forestillinger med enorme konsekvenser, sier Vagn Lid.