search

Med innsiden ut

For Kristi-Helene Engeberg handler det å være skuespiller om å leve seg inn i andres liv – om å komme i kontakt med vanskelige tanker og følelser vi mennesker bærer på.

Om få uker skal Kristi-Helene stå på scenen som Nora i en ny versjon av «Et dukkehjem», Ibsens kanskje største og mest spilte drama.

–Det kjennes uvirkelig, samtidig som det har vært mange tegn på at det var nettopp her – på scenen på DNS – jeg til slutt skulle ende opp.

Under oppveksten i et rekkehus i Åsane kunne alle rundt henne se at hun likte å opptre. Men Kristi-Helene er ærlig om at veien hit har hatt sine utfordringer.

Det koster å følge drømmen

Som barn elsket Kristi-Helene å danse, og fra det øyeblikket hun innså at det var mulig å leve av dansen satte hun seg det som mål. Hun dro til Oslo for å utdanne seg som danser, men nådde et punkt hvor det sa stopp.

– Å være danser var en viktig del av min identitet. Men det å stå i en sal omringet av speil, det å vurdere seg selv og bli vurdert av andre – all gleden forsvant.

Kristi-Helene sluttet og begynte på skuespillerutdanning. Ennå kan hun kjenne på noe som minner om kjærlighetssorg når hun tenker tilbake på dansen.

–Det var en tøff overgang. Jeg måtte lære meg å ta plass ikke bare med kroppen, men også med stemmen min. Samtidig oppdaget jeg at arbeidet handlet om det samme, dette var bare en annen måte å formidle historier på.

Kristi-Helene Engeberg sammen med Knut Erik Engemoen, som har rollen som «venn» i «Et dukkehjem». De spilte også sammen i blant annet «Kuk» våren 2020.

Hjemkomst

–Det føles som å komme hjem, forteller 29-åringen om det å være i Bergen på DNS.

Hun debuterte på teateret som Camomilla i «Kardemomme by», spilte siden Wendy i «Wendy og Peter Pan» og var i høst å se som Sonja i «Onkel Vanja». Nå skal hun spille Nora, et av teaterhistoriens største ikoner.

–Det er mange som mener mye om Nora. Jeg ble lammet av prestasjonsangst til å begynne med. Derfor har det vært viktig for meg å styre unna anders meninger om henne og prøve å finne min versjon av Nora, forklarer skuespilleren.

Sammen med husregissør Annika Silkeberg og de andre skuespillerne forsøker Kristi-Helene å se Ibsens klassiker med dagens øyne. Her handler ikke om å leve opp til en idé om hva Ibsen egentlig mente, men om å finne ut hva «Et dukkehjem» kan være.

–Ibsen er hemmelighetsfull. Han stiller veldig mange spørsmål, men har få klare svar. Det gir en frihet til å utforske.

Husregissør Annika Silkeberg har skrevet manus og har regien på denne versjonen av Ibsens klassiker «Et dukkehjem»

 

Har kjent konfliktene på kroppen

Kristi-Helene innrømmer tenker på Nora nesten hele tiden, og at hun stadig oppdager nye sider ved henne i arbeidet frem mot premieren.

–Nora er en lett person å kjempe for – å kjempe med. De rundt henne tenker at hun er lykkelig, at hun har alt. Sannheten er at Nora har mange tanker og følelser som ikke passer inn i det bildet andre har av henne. Det gjør vondt når den du er inni deg ikke stemmer overens med den du blir fortalt at du skal være, sier skuespilleren.

Hun tror Noras liv handler mer om å leve opp til forestillingene andre har av henne, enn å finne ut hvem hun egentlig er. Det er en konflikt Kristi-Helene kjenner seg igjen i.

–Nora beskriver seg selv som en kameleon. Jeg har vært god på å speile andre og andres forventninger til hvem jeg skal være.

Skuespiller Kristi-Helene Engeberg sammen med Knut Erik Engemoen før en prøve i Teaterkjelleren.

Ingen lek

Det å være skuespiller handler for Kristi-Helene om å være i kontakt med tanker og følelser som kan være vonde og vanskelige. Det er givende, men krever også mye. Innimellom har skuespilleren dager hvor hun har mest lyst til å være usynlig, hvor det siste hun vil gjøre er å stå på en scene.

–Det er min kropp, min stemme og mine følelser som settes i spill. Det er sårbart. Samtidig føler jeg meg så heldig som får lov til å gjøre dette arbeidet! At jeg hver dag får lov til å utforske hva det vil si å være menneske, og alle de kompliserte, vonde og vakre følelsene og tankene som ligger i det å leve.

Skuespilleren tror mange den siste tiden har kjent på savnet etter teateropplevelser – etter å gå ut av salen sammen med en venn, et søsken eller en forelder og snakke sammen om det en opplevde.

–Teater gir oss en sjanse til å stoppe opp, reflektere, le og gråte. Det  å tilbringe tid med en skikkelse som Nora åpner opp for samtaler som vi kanskje ellers ikke ville hatt.

«Et dukkehjem» har premiere i Teaterkjelleren 5. mars.