search

Hvem var Ludvig Holberg?

Ludvig Holberg 1684 – 1754

Holberg blir født i 1684 i Bergen, som på dette tidspunktet er den nest største byen i Danmark-Norge. Holbergs foreldre dør mens han kun er et barn. Som 17-åring reiser han til København for å studere ved universitetet. Universitetet blir sentralt i Holbergs liv. Han blir professor i tre fag: metafysikk, latin og historie.

Som ung mann reiser også Holberg rundt i Europa. Siden han ikke har så mange penger reiser han ofte til fots. Holberg viser seg å være en flittig og dyktig i forretninger. I mange år forvalter han Universitetets økonomi og eiendommer med stor suksess og han ender opp som rik godseier og baron.

Holbergs forfatterskap

Holberg skriver 33 komedier, men disse utgjør kun en liten andel av hans rike forfatterskap. Holberg skriver innen ulike sjangre, blant annet om tema som filosofi, historie, teologi, juss, økonomi og naturvitenskap. Hans bidrag til litteraturen i Skandinavia er av stor betydning, og han er en sentral bidragsyter i å etablere sjangre som er viktige også i dag. Ikke bare komedien, men også hans Moralske tanker og Epistler (brev) som legger grunnlaget for moderne essayskrivning. Det er Holberg som definerer essayet som en nysgjerrig spørrende, undersøkende og argumenterende refleksjon over et emne.

Holberg kan faktisk også regnes som en tidlig science fiction-forfatter. I 1741 skriver den satiriske romanen «Niels Klims underjordiske Rejse». Det handler om en ung norskstudent som reiser til jordens indre. I merkelige fremtidsvisjoner utforsker romanen forskjellige planeter og samfunn som eksisterer der.

Utsnitt fra illustrasjon av Nils Klim, som faller gjennom Mareminehullet. Inngravering av J.F. Clemens etter en tegning av Jens Juel fra 1789.

Holberg og opplysningstiden

Holbergs liv og forfatterskap utfolder seg innenfor den kultur – og litteraturhistoriske epoken som kalles opplysningstiden. Holberg er en ledende skikkelser i datidens kulturelle liv og utvikling.

Opplysningsprosjektet betyr at samfunnet og vitenskapene løsrives fra en religiøs virkelighetsforklaring. Utgangspunktet for opplysningstidens tenkere er at alle mennesker har forstand og fornuft, og at vi ved å bruke fornuften fremfor å falle tilbake på fordommer og nedarvede forestillinger kan skape et bedre samfunn. Det blir et økt fokus på vitenskapelige studier, hvor man argumenterer ut fra rasjonelle perspektiver.

Det er lett å tenke at denne utviklingen betyr at man oppgir kristendommen, men flere teologer argumenterer for at rasjonell tenkning og kristendom er forent. De fastholder at Gud er verdens skaper, men at Gud etter å ha skapt verden trakk seg tilbake og overlot å innrette verden til menneskene. Selv om Holberg regnes som en opplysningsmann, så betviler han ikke Guds eksistens og det finnes ikke direkte religionskritikk i hans verker.

En kveld hos Madame Geoffrin av Anicet Charles Gabriel Lemonnier. Falt i det fri (Public domain)

Komedien som sjanger

Komedien og tragedien er to hovensjangre innenfor dramaet. Holberg grunnlegger og definerer komedietradisjonen i Skandinavia. For Holberg var komedien aldri ment som ren underholdning, de skulle også være med på å utdanne og bygge moral hos tilskueren. Holdberg skriver selv: «Hvad komedier angår, da kan man side, at ingen krafigere skrivemåde er oppfunden til at moralisere på». Holdbergs komedier skal nemlig underholde og fremkalle latter ved å vise frem menneskene svakhet og idioti. Gjennom dette får komedien en oppdragende og moraliserende funksjon.

Fra «Erasmus Montanus» ved DNS i 2000

Holbergs er inspirert av den franske dramatikeren Moliéres moderne tolkning av klassiske greske og romerske komedier. Han er også påvirket av italiensk comedia dell`arte, som kjennetegnes ved at personene i stykket er faste typer. Skikkelsene vi møter er ikke nyanserte og komplekse individer. De er mer karikerte og representerer en egenskap eller en personlighetstype.

Holbergs komedier følger prinsipper beskrevet av den antikke filosofen Aristoteles

Første prinsipp er tidens, stedets og handlingens enheter. Handlingen skap foregå over en dag, på ett sted, med kun en fortelling.

Andre prinsipp er at komedien skap bestå av fem akter. I første akt presenteres hovedperson og temaet for stykket. I andre akt oppstår konflikten, hvor motsetningen mellom personene utvikler seg. I tredje akt stiger spenningen, og konflikten ser ut som den ikke kan løses og det oppstår en krise. I fjerde akt skjer de en vending – peripeti, som blir avgjørende for konfliktens løsning. I femte akt løses konflikten, og alt stabiliserer seg.

Holbergs komedier er karakterkomedier, som betyr at vi får se nærmere på forskjellige karaktertrekk som er negative og komiske. Hovedpersonene kan være dumme, snobbete, late eller rastløse, og deres uheldige karaktertrekk utløser et kaos. Underveis i komedien innser hovedpersonen de negative sidene ved sin egen oppførsel, og i den avsluttende femte akten får vi en løsning. Den sunde fornuften og gamle samfunnsordenen seirer. I Holbergs komedier er det ufornuften som er lattervekkende. På den måte oppfyller Holberg kravet om å både være belærende og underholdende.

«Erasmus Montanus» ved DNS 1946/1947

Hentet fra undervisningsmaterialet til «Erasmus Montanus» ved Aarhus Teater 20218/2019. Utarbeidet av lektor Peter Kennebo, Aarhus Katedralskole.