Det er åpenbart at McMillans poesi er god tekst. Det som kanskje ikke er like åpenbart, men mest spennende, er at den også ber om å bli musikk! – og at teksten liksom svetter, av både angst og lyst. — Sverre Breivik

Andrew McMillan (f. 1988, South Yorkshire) debuterte med diktsamlingen «Physical» i 2015 og ble den første diktsamlingen som mottok Guardian First Book Award. McMillan fulgte opp med «Playtime» to år senere. Om «Physical» skrev The Guardian «the sort of once-in-a-generation debut that causes everyone to sit up and take notice». McMillan har et skarpt blikk på kropp, seksualitet og kjønnsidentitet.

Jeg plukker opp «Physical» av Andrew McMillan og går til kassen. «Du må kjøpe den andre også, «Playtime», den har et fantastisk dikt om en danser», sier bokhandleren. Jeg kjøper begge bøkene. Noen minutter senere sitter jeg paff, rørt og oppslukt og blar gjennom sidene. Jeg har kommet ut av bokhandleren med to dagbøker jeg har skrevet selv. Dagbøkene har riktignok blitt korrekturlest av McMillan og overøst av hans livsvisdom, men det er likevel tanker, opplevelser og bekymringer jeg har hatt selv. –Sverre Breivik

Carte Blanche-danserne Noam Eidelman Shatil og Anne Lise Rønne bringer inn sine perspektiver på kropp og fysiske møter. Ingrid Eggen har laget videoprojeksjoner hvor hun har instruert deres bevegelser. Studier av kropp er et gjennomgående tema hos Eggen, og arbeidene hennes er ble blant annet nylig utstilt på Henie Onstad i Oslo. Lysdesigner Silje Grimstad vant prisen for beste lysdesign på Gullruten i 2018. DNS’ husregissør Annika Silkeberg medvirker som sidekick. Sverre Breivik og Vetle Junker samarbeider på Breiviks musikkprosjekt, Metteson, hvor Junker er produsent. Nå har de to laget melodier til utvalgte tekster av McMillan. Sangene flettes inn i Junkers gjennomkomponerte lydbilde, og fremføres av alle aktørene.