-Vi kjenner oss igjen i disse deilig feilbarlige menneskene

Stykket av den britiske dramatikeren Beth Steel har fått stor oppmerksomhet og strålende kritikker i London, der det blant annet ble omtalt som «magnificent theatre» og «a gloriously messy affair». Nå settes det opp av DNS med premiere 8. mai på Skolten.

Fra London til Bergen
Dramaturg Kjersti Gulliksrud var rask med å reise til London da hun hørte om stykket, og kom begeistret tilbake til Bergen. Her har hun som dramaturg vært tett på den kunstneriske prosessen fra idé til ferdig forestilling.

-Jeg møtte en skarp, vittig og presis tekst der situasjonene var klart tegnet, og karakterene opplevdes som dypt gjenkjennelige, som sanne, komplekse mennesker. Jeg møtte også en tekst med en enorm varme. Jeg ble begeistret, underholdt og rørt, forteller Gulliksrud.

Handlingen utspiller seg på bryllupsdagen til Sylvia og Marek, en komprimert ramme som gir stykket en egen nerve.

– Vi går fra forventning og forberedelser, via taler, fest og fellesskap, til et stadig mer eksplosivt oppgjør mellom generasjoner, søsken og par. Jeg var jo så heldig å se forestillingen i London, der publikum nærmest ble inkludert i bryllupet og konfliktene. Beth Steel har stilt opp en dramaturgisk situasjon som er psykologisk svært potent. I overgangsritualer, som bryllup, aktiveres gamle familiemønstre, og underliggende konflikter kommer til overflaten. Og ingen slipper unna, i alle fall ikke i teaterdramatikken.

Gjenkjennelige karakterer
Beth Steels karakterer er feilbarlige, med en sjelden grad av emosjonell presisjon.

-De er motsigende, sårbare, kjærlige og destruktive – helst samtidig. Det gir en opplevelse av relasjoner som ikke er konstruerte, men erfarte, og situasjoner som lar oss le og bli berørt i samme øyeblikk. Etter mitt syn speiler stykket den menneskelige ufullkommenheten vi alle bærer med oss, forteller Gulliksrud.

«Til stjernene fell ned» er tydelig forankret i en britisk arbeiderklassekontekst, og er originalt lagt til Mansfield, et område preget av kullgruvedrift og de store streikene på 80-tallet.

-Selv om dette ikke kan overføres direkte til en norsk kontekst, rommer historien erfaringer av fellesskap, motstand, stolthet og tap, noe som gir gjenklang også hos oss, forklarer Gulliksrud.

Også klasse og tilhørighet ligger under historien.

-I en skandinavisk sammenheng trer kanskje det psykologiske tydeligere frem, mens klasseperspektivet fortsatt er til stede og artikuleres gjennom språk, situasjoner og hverdagslige maktforhold, som for eksempel dynamikken rundt arbeidsinnvandring og tilhørighet. Det gjør at stykket ikke bare handler om én familie eller én kontekst, men om hvordan fellesskap formes og utfordres i møte med endring.

Dramaturgens blikk
En dramaturg har rolle som en kunstnerisk rådgiver for teatersjefen, og i tett samarbeid med regissør har Gulliksrud arbeidet i skjæringspunktet mellom analyse og scenisk praksis.

-Som dramaturg arbeider jeg med å tydeliggjøre stykkets struktur og bidra til en form som oppleves helhetlig for publikum. I dette arbeidet har jeg jobbet tett med regissør Miriam Prestøy Lie, og vi har hatt mange diskusjoner om språk, handling, dynamikk og kontekst underveis.

Bryllupet fungerer som stykkets drivende omstendighet, en klassisk dramaturgisk motor som komprimerer tid, rom og relasjoner, forklarer Gulliksrud.

-Det skaper et høyt konfliktnivå, men stiller også store krav til presisjon i oppbygningen. Teksten er samtidig strukturert som en serie enkeltepisoder, som utspiller seg underveis i bryllupet. Dette gir en iboende fragmentering, der fremdriften ikke ligger i én lineær handlingslinje, men i forskyvninger mellom relasjonene. En sentral del av det dramaturgiske arbeidet har derfor vært å fastholde bryllupets dynamikk og progresjon, samt sørge for at hver situasjon tydeliggjør hva som står på spill, og hvordan dette akkumuleres over tid, mot det uunngåelige oppgjøret.

Familie, kaos og humor
Gulliksrud peker på hvordan stykket balanserer humor og alvor.

-Det er mye humor her i form av saftige replikker og situasjoner som tipper over, men det finnes også løgner, hemmeligheter og konflikter som ulmer helt fra begynnelsen. Humoren fungerer ikke bare som underholdning, men også som en måte karakterene håndterer ubehag på – de regulerer følelser og unngår konfrontasjon. Man kan le av situasjonene, og samtidig kjenne at det treffer noe mer alvorlig. I stykket møter vi upolerte, ekte mennesker.

Forventninger
Gulliksrud sier at «Til stjernene fell ned» rommer mye av det hun selv søker i dramatikk.

– En tydelig, spisset situasjon, sterke relasjoner og noe som både er underholdende, gjenkjennelig og som treffer emosjonelt.

Hun påpeker og avslutter med at forestillingens sterkeste kraft ligger i gjenkjennelige spenningsfelt.

-Mellom forventning og realitet, endring og stillstand, tilhørighet og utenforskap, glede og sorg – og i gjenkjennelsen. Kanskje er det nettopp dette som gjør at stykket oppleves så sterkt. At vi kjenner oss igjen i disse deilig feilbarlige menneskene og i forsøket deres på å holde fast i hverandre, selv når alt er i ferd med å rakne.