Strindbergs nådeløse menneskespill
Når Den Nationale Scene setter opp «Frøken Julie» denne høsten på Litteraturhuset, er det med en historie som utspiller seg på sankthansnatten, der skillet mellom overklasse og tjenerskap, makt og avmakt gradvis viskes ut.
I stykket møter vi adelsdatteren Julie som alltid har prøvd å sprenge rammene rundt seg. Jean er tjeneren som ser etter enhver mulighet til å ta et steg opp. I kjøkkenet befinner Kristin seg, forlovet med Jean og bundet av plikt.
-Stykket handler om en kollisjon mellom to mennesker fra et diametralt motsatt ståsted. De vil begge noe annet enn det skjebnen har lagt opp for dem. Som bakteppe står det tredje mennesket som avfinner seg med sin skjebne. Det som interesserer meg mest er sprengkraften i motsetningene, og de forskjellige drømmenes møte med virkeligheten, forteller Svein Sturla Hungnes.
«Frøken Julie» har overlevd generasjon etter generasjon, og stykket byr fortsatt på roller som gir skuespillere mye å bryne seg på. For Hungnes er det ikke tilfeldig at stykket har fått klassikerstatus.
-Stykkets eksplosivitet og nådeløse menneskeskildringer gir stykket sin fortjente klassikerstatus. De komplekse rollene er både ettertraktet og utfordrende «mat» for dyktige skuespillere.
Fortiden hjelper oss å forstå samtiden
Selv om handlingen er knyttet til slutten av 1800-tallet, ser ikke Hungnes det historiske som en avstand til publikum, snarere tvert imot.
-Det tidstypiske synes jeg både er en styrke og en forutsetning for å forstå den aktuelle handlingen. Menneskesinnets kompleksitet og irrasjonelle kraft vil alltid være en utfordring for menneskene i egen samtid. Å forstå det psykologiske spillet fra en annen tid vil kunne hjelpe oss til å forstå det kompliserte spillet vi står overfor i vår egen tid.
Menneskene bak handlingene
Hungnes har ingen interesse av å gjøre Julie eller Jean til helt eller skurk.
-Her er ingen skurk eller helt(inne)-tematikk. Det handler om mennesker som føler seg fanget og ufrie, og som har lengsler og drømmer som til en viss grad overtar livene deres og fører dem til undergang. Motsatsen er også representert, men må ha en brist for å kunne overleve.
For Hungnes har arbeidet med «Frøken Julie» først og fremst handlet om å komme inn til kjernen i teksten.
-Stykket er fullt av utfordringer. Den første og største er å forstå det. Så har det en del gamle «samtidsutskeielser» som jeg mener må renskes bort. Klarheten i det rene må få bære forestillingen, og gi den en fremdrift som preger vår tids teater. Jeg er ikke redd for en naturalistisk ramme så lenge spillestilen er direkte og ikke fortaper seg i tid og miljø.
Fra Baroniet til Litteraturhuset
Oppsetningen spilles både på Baroniet Rosendal med premiere 22. august og på Litteraturhuset i Bergen fra 5. september. De to spillestedene gir ulike rammer, men bygger på den samme forestillingen.
-Å spille «Frøken Julie» på Baroniet er egentlig en gimmick. Vi påstår at historien opprinnelig utspant seg her i slutten av 1800-tallet. Praktisk gjøres det ved at forestillingen er en del av en omvisning, hvor vi spiller noen korte scener som er hentet ut fra stykkets tekst i borggården og ved fontenen, samt felespill og midtsommerdans på låvebrua utenfor Riddersalen. Deretter går publikum inn i Riddersalen hvor vi spiller nesten den samme forestillingen som på Litteraturhuset i Bergen, forteller Hungnes.