Sult handler om mer enn tom mage og jakten på mat. Her forteller regissør Espen Hjort om rammefortellingen og hva han mener er de viktigste temaene som han vil løfte frem.
Den navnløse hovedpersonen i «Sult» sulter etter å bli sett, etter å få kontakt med andre mennesker, etter skjønnhet og en mening med livet. Hans prosjekt er å skrive noe som virkelig betyr noe, å lykkes som forfatter, men han klarer sjelden å få skrevet ned noe. Hverdagen er preget av en gnagende sult og pengemangel, og han bruker det neste av energien på å få tak i noe å spise.
Mens han vandrer omkring i Kristianias gater, observerer han andre mennesker, men dem han stort sett er i kontakt med er vertinnen han leier rom hos (og skylder penger), politiet, pantelåneren og folk som selger mat. Den eneste han får en lenger samtale med, er en ung kvinne som han gir navnet Ylajali. En kveld hjemme hos henne opplever han en liten livsgnist og han finner en som vil lytte. I hvert fall for en liten stund.
I «Sult» skildres alle tanker, stemninger og følelser som mannen har – altså hans indre liv. Slik er det også et psykologisk portrett av en ung mann som forsøker å finne sin plass i en brutal tilværelse.