«Et dukkehjem» - kort fortalt
I Ibsens «Et dukkehjem» møter vi Nora. Hun er gift med Torvald Helmer og de har barn sammen. Torvald er en suksessfull bankmann som nettopp har fått sjefsstilling i banken hvor han jobber. Deres liv sammen fremstår perfekt, og de virker lykkelige.
Helt uventet får Nora besøk av en venninne hun ikke har snakket med på flere år. Kristine Linde er kommet til byen. Mannen hennes er død, og Kristine forteller Nora at hun ikke hadde et lykkelig ekteskap.
Nora lytter til venninnen, men snart begynner hun å fortelle om sitt eget liv og sine egne vanskeligheter. Nora har i all hemmelighet lånt penger. Dette gjorde hun da ektemannen var syk. Nora har i årevis holdt dette for seg selv og i all hemmelighet gjort småjobber og annet for å betale ned på gjelden.
Venninnen har vanskelig for å forstå Noras handlinger, men hjelper likevel Nora å holde dette skjult.
«Å Gud, å Gud, Kristine, det er da vidunderlig deilig å leve og være lykkelig! – Å, men det er da avskyelig av meg –; jeg snakker jo bare om mine egne saker.»
–Nora
«Ingen gjeld! Aldri låne! Der kommer noe ufritt, og altså også noe uskjønt, over det hjem, som grundes på lån og gjeld.»
–Torvald Helmer
Mannen Nora har lånt penger av heter Krogstad. Han arbeider i samme bank som Torvald. Torvald misliker Krogstad og har tenkt å gi ham sparken. For å beholde jobben begynner Krogstad å legge press på Nora. Hun må sørge for at han beholder jobben. Gjør hun ikke det, kommer han til å avsløre at hun forfalsket dokumenter for å skaffe seg lånet.
Ovenfor Torvald later Nora som ingenting, selv om situasjonen hennes nå tilspisser seg. Hun er nær ved å betro hemmeligheten til doktor Rank, en venn av familien som har sterke følelser for Nora, men hun holder på hemmeligheten.
Kristine Linde
–Og har du aldri siden betrodd deg til din mann?
Nora
–Nei, for himlens skyld, hvor kan du tenke det? Han, som er så streng i det stykke! Og dessuten – Torvald med sin mandige selvfølelse, – hvor pinligt og ydmygkende ville det ikke være for ham å vite, at han skyldte meg noe. Det ville ganske forrykke forholdet imellem oss; vårt skjønne lykkelige hjem vilde ikke lenger være, hva det nå er.
Nora spør Torvald om han ikke kan la Krogstad beholde jobben, men hun lykkes ikke i å overtale han. Krogstad sender et brev som avslører hemmeligheten hennes. Når Torvald leser brevet reagerer han voldsomt på nyheten. Det å låne penger er skammelig, og han kan ikke forstå hvordan Nora kunne trosse han. Det at hun i tillegg har forfalsket dokumenter gjør det hele verre. Hun har begått en forbrytelse!
Torvald vil ikke lenger at Nora skal være med på å oppdra barna, og er redd for skandalen som vil følge av det Nora har gjort.
I et forsøk på å redde Nora har Kristine Linde dratt til Krogstad. De to kjenner hverandre fra tidligere. De var en gang forelsket i hverandre. Når de nå møtes igjen finner de sammen igjen og Krogstad gir opp planene om å presse Nora og Torvald.
Når Torvald får vite at Noras hemmelighet er trygg blir han lettet. Han kommer ikke til å miste jobben og de kan leve lykkelig sammen!
Men for Nora er alt annerledes nå. Hun innser at deres samliv er basert på spill og løgner, og at de to egentlig ikke kjenner hverandre. Torvald trygler om at hun må bli hos han og barna, men Nora velger å forlate hjemmet.
Noras valg
Noras valg skaper debatt etter at dramaet blir utgitt. Ibsen blir en tydelig stemme i en viktig debatt om kvinners rettigheter og muligheter i samtiden. Mye tyder på at han lot seg inspirere av forfatteren Camilla Collett. Hun var nær venn av både Ibsen og hans kone Susanna, og var en viktig stemme i samtiden.
Collett skrev om hvordan hennes frihet og mulighet til å være seg selv er begrenset. Av lovene, som begrenser kvinner muligheter til å utdanne seg, finne arbeid og være økonomisk uavhengige. Men også konvensjoner og forventninger knyttet til hvordan kvinner og jenter skal være: lydige, beskjedne og med god selvbeherskelse.
Tankene til Cammilla Collet finner vi igjen hos Ibsen, og de kommer også til uttrykk i «Et dukkehjem».
Vi ser det i hvordan Nora ikke selv kunne ta opp et lån for å redde familien. Hun forfalsket dokumenter og holder dette skjult for ektemannen.
Men Ibsen retter også blikket mot de dypere spørsmålene, knyttet til hvordan Nora som kvinne må leve opp til strenge krav og idealer. Hun sier selv at hun har et lykkelig ekteskap, men det er basert på at hun tilpasser seg ektemannens ønsker.
I den avsluttende scenen – når Nora tar oppgjør med mannen – sier hun selv at hun har vært som en dukke: Hun har spilt en rolle, men hun vet ikke hvem hun egentlig er.
«Der er to slags åndelige love, to slags samvittigheder, en i manden og en ganske anden i kvinden. De forstår ikke hinanden; men kvinden dømmes i det praktiske liv efter mandens lov, som om hun ikke var en kvinde men en mand […] En kvinde kan ikke være sig selv i nutidens samfund, der er et udelukkende mandligt samfund, med love skrevne af mænd og med anklagere og dommere der dømmer den kvindelige færd fra mandligt standpunkt».
Fra Ibsens notater til «Et dukkehjem», datert 19. oktober 1878
«Det gjelder en felles lov for mann og kvinne, en annen lov bare for kvinnen, hevder Collett. Den er laget for å begrense kvinnens livsutfoldelse og selvrealisering:
Man indsnævrede hendes Tilværelse, berøvede den Lys, Frihed, Handlekraft; man udvidede blot Kredsen af hendes Ansvar […] Hun kunde dømmes og straffes paa Livet efter den fælles Lov; men Bagtalelsen kunde ogsaa myrde hende, naar hun gløttede paa et Vindu eller talte med nogen paa ureglementeret Sted. Man udesperrede hende fra alle Livets høiere Anliggender og Interesser, altid i Kvindelighedens Navn […] Man holdt hendes Aand kuet og tillod hende kun at leve i sit Hjerte og dets Længsler»
Fra essayet «Om Kvinden og hennes Stilling» av Camilla Collett.