Fire skuespillere i tidstypiske kostymer opptrer på en scene med et sett designet for å ligne en historisk setting.

Introduksjon og handling

Denne forestillingen bygger på sanne hendelser og manus er basert på historiske dokumenter.

I den nyskrevne forestillingen går vi 200 år tilbake i tid. Vi følger en av familiene som ofret alt for å kunne forlate et sultherjet Tyskland og søke lykken i Amerika. Kirurgen Gottlieb Christian Rieber og konen Anna Maria, tok med seg barna om bord i skipet som dro fra Amsterdam med kurs mot Philadelphia sensommeren 1817. Blant dem var lille Paul på 8 år.

Reisen ble dramatisk. Den kyniske og sadistiske kapteinen utnyttet de mange han hadde lovet en Amerika-billett, og var mer opptatt av å feste enn å seile forsvarlig. I tillegg sto høststormene i kø. Nord for Skottland ga mannskapet tapt. Skipet drev mot norskekysten og etter tre uker søkte det nødhavn på Skjellanger.

Havariet skapte stor stå hei i Bergen. Byen hadde ca 17.000 innbyggere, stor arbeidsløshet og en bunnskrapt bykasse. Samtidig var den private rikdommen stor etter århundrer med vekst i handel og sjøfart.

I forestillingen veksler handlingen mellom det som skjer om bord på skipet og det som foregår i Bergen by. Vi blir bl.a. kjent med de sentrale skikkelsene som til slutt dannet hjelpekomiteen som skulle sørge for det aller nødvendigste for de utsultede utvandrerne.

Etter en hard vinter i Bergen kom de fleste seg videre til Amerika med nye skip og noen returnerte til Tyskland. Men barna som var blitt foreldreløse ble igjen, deriblant Paul Rieber. De ble plassert hos ulike familier og mange av dem kom raskt i arbeid. De Zee Ploeg-barna ble opphavet til slekter som Rieber, Kuhnle, Deisz, Buntz og Hilt, som alle har satt spor etter seg i dette landet.

Manuset til denne teaterforestillingen er blant annet skrevet med utgangspunkt i flere hundre sider med vitneutsagn fra Bergen byrett i 1817 og 1818. Da gikk passasjerene til sak mot den grusomme kapteinen Heinrich Christoffer Manzelmann for umenneskelig framferd. Det er utfra disse historiske dokumentene vi vet så mye av det som skjedde.

I tillegg har manusforfatter Stig Amdam leser korrespondanse mellom stiftamtmannen i Bergen og departementet i hovedstaden, samt at hjelpekomiteens møteprotokoller nylig er digitalisert av Bergen byarkiv.