Her finner dere mer bakgrunnstoff og lenker til ulike artikler til fordypning om temaet.
Kvinner med relasjon til tyske soldater
Under okkupasjonen var det stasjonert opp mot 300 000 tyske militære i Norge, og det tyske innslaget var dermed betydelig i en befolkning på i underkant av tre millioner. I flere mindre samfunn, særlig i Nord-Norge, var tyske militære i sterkt overtall i forhold til den norske befolkningen. Kontakt mellom okkupanter og okkuperte var med andre ord ofte i praksis ikke til å unngå.
Under den tyske okkupasjonen av Norge hadde mange nordmenn profesjonelle eller private relasjoner til tyske militære stasjonert i Norge. Både menn og kvinner arbeidet for tyske institusjoner eller innledet ulike former for personlige forhold med representanter for okkupasjonsmakten. Selv om alle typer kontakt med fienden var et brudd på parolen om isfront, ble det sett med særlig ublide øyne på at norske kvinner innledet personlige relasjoner til tyske soldater. Etter frigjøringen ble disse jentene og kvinnene omfattet av flere straffetiltak initiert av norske myndigheter, til tross for at de ikke hadde brutt noen lov.
Nøyaktig hvor mange kvinner som mellom 1940 og 1945 hadde personlige relasjoner til tyske menn stasjonert i Norge, vites ikke, men det er vanlig å anslå at mellom 30 000 og 50 000 norske kvinner og jenter hadde slike forhold mellom 1940 og 1945.
Gruppen inkluderer i denne sammenhengen også jenter og kvinner som var mistenkte for å ha forhold til tyske menn. Uten at vi med sikkerhet kan si hvor mange personer det er snakk om, var flere av dem som ble mistenkt for å være tyskertøs, i realiteten «uskyldige», eller hadde gjort seg «skyldig» kun i å snakke med eller smile til en tysk soldat.
Også kvinner som hadde arbeidet for en tysk institusjon i Norge, ble anklaget for å være «tyskertøs». Hvorvidt relasjonen til en tysk mann var reell eller ikke, var ikke alltid avgjørende – reaksjonene fra både befolkning og myndigheter kunne være basert på rykter og relativt løse mistanker. For eksempel kunne kvinner som under okkupasjonen hadde arbeidet for en tysk institusjon i Norge, bli stemplet som «tyskertøs» uten å ha hatt et personlig forhold til en tysk mann. Dette var en type stigma som kun rettet seg mot jenter og kvinner, ikke mot menn i tilsvarende situasjon.
I motsetning til frontkjempere eller NS-medlemmer kunne kvinnene ikke tiltales for å ha brutt norsk lov gjennom sine relasjoner til okkupasjonsmakten. Likevel ble denne gruppen etter frigjøringen gjenstand for særegne tiltak iverksatt av norske myndigheter. På grunn av sine personlige forhold til tyske menn ble mange kvinner arrestert, internert, oppsagt, utvist og fratatt sitt norske statsborgerskap. Mange ble også offentlig mishandlet uten at gjerningspersonene ble straffet.
Det fantes ingen hjemmel i norsk lov for å straffe kvinnene – når vi tenker på straff som et juridisk begrep. De hadde gjennom sine personlige forhold ikke brutt noen juridisk lov og kunne derfor ikke utsettes for juridiske straffetiltak. Likevel viser avhørsprotokoller og andre offisielle dokumenter at det i realiteten var tale om å straffe kvinnene for deres handlinger i privatlivet.
Kvinnene hadde ikke brutt norsk lov, men de hadde brutt en rekke uskrevne regler og moralske normer.
Fakta om «tyskerjentene»
- Mellom 30. 000 – 50.000 norske kvinner hadde et forhold til tyske eller østerrikske soldater under krigen, mener forskere.
- De fleste var unge kvinner.
- De færreste var medlem av nazistiske organisasjoner.
- Mange var tjenestejenter; et relativt vanlig yrke på 40-tallet.
- De færreste var prostituerte.
- Dobbelt så mange kom fra bygdene som fra byene.
- Halvparten var forlovet, eller snakket om å forlove seg, med den tyske soldaten
Utvalgte artikler i Bergens Tidende
I 2008 skrev journalist i Bergens Tidende Helle Aarnes artikkelserien Tyskerjentene som senere ble utgitt som bok i 2009. Disse ble republisert i forbindelse med at statsminister Erna Solbergs unnskyldning til tyskerjentene i 2018.
Her er lenke og kort omtale om de mest aktuelle artiklene (krever BT-abonnement)
Likevel ble tyskerjentene internert, deportert og fratatt statsborgerskap av Gerhardsen-regjering. Få okkuperte land reagerte strengere enn Norge.
Tyskerjentenes livslange straff
Det var krig. Det ble kjærlighet. Norske «tyskertøser» ble internert, deportert og fratatt statsborgerskap.
Fritt vilt
For 341 kvinner i Bergen begynte marerittet med freden i mai 1945.
Statens og statsministerens offisielle unnskyldning
Tyskerjentene får statlig unnskyldning
Artikkel i forbindelse med Statens offisielle unnskyldning til de «tyskerjentene» i 2018.
Bergens Tidende
– Jeg er takknemlig for unnskyldningen
Reidar Gabler hadde en mor som ble sammen med en tysk soldat under krigen.
NRK