Charlie Chaplins film The Great Dictator, eller Diktatoren som den heter på norsk, kom i 1940. Da var andre verdenskrig i full gang i Europa, Tyskland hadde invadert Polen, Tsjekkoslovakia, Frankrike, Norge, Danmark og flere andre land. England stod også i fare for å falle, og da ville Hitler kon- trollere hele Europa.

Men USA var ennå offisielt nøytralt helt frem til desember 1941. Amerikanere flest ønsket ikke at amerikanske soldater skulle ofres i kampen for å redde Europa. Europa var «ikke vårt problem», mente mange. Dessuten var det en god del politikere i USA som faktisk mente at Hitler var en god, om enn hardhendt, leder for den tyske staten. De mente han kunne bringe stabilitet til Europa og samtidig demme opp for den voksende kommunismen som Sovjetunionen arbeidet for.

Chaplins film er en bitende satire over herskesyke Adolf Hitler, fascisme og anti- semittisme. Chaplin lagde den for å vekke folk, slik at USA ville komme med i krigen og hindre et nazifisert Europa. Diktatoren regnes i dag blant filmhistoriens hundre beste filmer, og det er ikke bare fordi den er morsom.

Innspillingen av filmen startet i 1939. Den var svært vanskelig. Mange ville stoppe innspillingen eller nekte filmen å bli dis- tribuert. Både Franklin D. Roosevelt, den amerikanske presidenten, og Winston Churchill, statsminister i UK, oppmuntret Chaplin til å fullføre filmen. De så på den som en måte å snu stemningen blant folk.