Les mer om temaet

I forestillingen flykter barna fra fattigforsørgerkomiteen fordi de ikke vil bli solgt på auksjon. Historien om barna fra Frostmofjellet er skrevet i Sverige på begynnelsen av 1900-tallet. Hvordan var situasjonen for foreldreløse barn i Norge da?

Frem til 1900 hadde Fattigvesenets kontor for utsatte det offentlige ansvaret for å finne nye hjem til foreldreløse i Norge. Der skulle de få pleie og lære nok til å klare seg selv etter de var fylt 15 år. Den gang var det bare de rike som kunne la barn få være barn, leke og ikke ha så mange plikter. For de fleste familier var barna nødvendig arbeidskraft, og de måtte jobbe fra de var små.

Fattigvesenets kontor for utsatte skulle betale de voksne som de foreldreløse barna skulle få bo hos, men de ville betale minst mulig. Derfor ble det noen ganger arrangert auksjoner, der interesserte voksne ga et bud på hvor mye de måtte ha betalt for å ta barnet til seg. Den som oppga lavest pris, fikk barnet.

Pleieforeldrene skulle å sørge for at barna fikk mat, et sted å bo, klær, skolegang og opplæring i nyttig arbeid. Mange av pleieforeldrene så på barna som billig arbeidskraft, og mange måtte arbeide hardt. Det var innført en lov mot barnearbeid i industrien i byene i 1892, men den gjaldt ikke på landet.

Barneauksjonene ble forbudt i 1900. Det kom også en pleiebarnlov i 1905. Etter det skulle Fattigvesenets kontor for utsatte innhente attest på at barnet fikk «god og forsvarlig forpleining». Alle barn bortsatt mot betaling, skulle ha tilsyn frem til de var 14 år.

I dag er barnearbeid forbudt i Norge, og barnevernslovene har som prinsipp å alltid ha barnas beste som utgangspunkt. I fattige land er det fremdeles flere millioner barnearbeidere, og det er det mange som kjemper for å få en slutt på.

FN har også vedtatt en egen barnekonvensjon, med rettigheter som gjelder alle barn i verden.

FNs barnekonvensjon er en internasjonal avtale som gir barn samme grunnleggende rettigheter, uansett hvem de er og hvor de bor. Barnekonvensjonen er også kalt barnas egen grunnlov. Nesten alle land i verden har sluttet seg til avtalen.

Barnekonvensjonen er på over 30 sider og har 54 punkter, men her er noen av de viktigste. Les dem høyt:

• alle barn er født frie og er like mye verdt
• alle barn har rett til lek, fritid og hvile
• alle barn har rett til helsehjelp og nok mat og drikke
• alle barn har rett til navn og nasjonalitet
• alle barn har de samme rettighetene
• alle barn har rett til å bli hørt og bli tatt hensyn til
• alle barn har rett til beskyttelse og trygghet
• alle barn har rett til gratis grunnskole
• alle barn har rett til beskyttelse mot utnytting i arbeid

Her kan du lese flere: FNs konvensjon om barnets rettigheter – regjeringen.no