search

Alle tiders Bergen – en tidslinje

timeline_pre_loader
Olav Kyrre - Bergens grunnlegger?

Professor Gitte Hansen er ekspert på tidlig middelalder. Hun forteller at arkeologiske funn trekker i tvil ideen om at det var Olav Kyrre som etablerte Bergen for 950 år siden.

Kyrre - feig eller fredelig?

Olav Kyrre er kjent som Bergens grunnlegger. Tilnavnet Kyrre, som betyr den rolige, fikk han fordi det i tiden hvor han regjerte hersket fred i riket. Dessverre står det lite om Olav Kyrre i sagaskriftene, men kanskje finner vi forklaringen på hvorfor Olav var så fredelig ved å se tilbake på det som skjedde i 1066?

Da var Olav 16 år gammel. Faren hans, Harald Hardråde var en berømt kriger, og hadde vært leiesoldat for den bysantinske keiseren.

Når Hardråde blir konge i Norge, setter han etter kort tid kurs mot England. Med seg tar han sønnen, Olav, og en flåte på rundt 300 skip. Nordmenn og andre fra Skandinavia hadde i en årrekke dratt på vikingferd til England, og noen hadde også slått seg ned der, de fleste i Jordvik (York). Men Hardråde hadde større ambisjoner. Han ville herske over hele landet!

25 september 1066 går Hardråde til kamp ved Stamford Bridge utenfor York. De engelske styrkene kom overraskende på den norske hæren, og Hardråde og hans menn ender med å tape slaget. Hardråde blir drept.

Olav var ikke selv med i kampene, men det han så gjorde trolig inntrykk på den unge tronarvingen.

Olav Kyrre blir konge i Norge etter farens død. I motsetning til sin far arbeidet Olav hardt for å unngå krig, og inngikk allianser for å sikre fred i kongeriket. Mange historikere har et positivt syn på Olavs regeringstid, og trekker frem at hans diplomatiske tankegang og moderniseringsprosjekter styrket Norge og byer som Bergen.

Slaget ved Stamford Bridge 1066

Slaget ved Stamford Bridge, illustrasjon fra Life of King Edward the Confessor, skrevet av Matthew Paris rundt 1250. Harald Hardråde i midten i rødt.

De første bergenserne

Hvem var egentlig de første bergenserne? Og når flyttet de hit? Professor Gitte Hansen har studert de arkeologiske funnene for å forsøke å finne svar.

1198 – Borgerkrig i Norge

Kong Sverre og Birkebeinerne

I 1130 døde Sigurd Jorsalfare, og dette markerer begynnelsen på det som ofte beskrives som borgerkrigstiden i Norge.

Krønikeskriveren Theodoricus i Nidaros nektet å skrive om alt det forferdelige som skjedde i perioden. Han mente det var «fullstendig uverdig å gi videre til etterslekten minnet om alle de forbrytelser, drap, falske eder, frendemord, krenkelser av hellige steder, gudsbespottelser, plyndringen ikke bare av prestene som hele folket, kvinnerov og andre udåder – for mange til å regnes opp her – som da fant sted.»

Det som er klart, er at maktkampen dreide seg om forholdet mellom kirkemakt og kongemakt. Kongene i Norge hadde brukt kristendommen til å svekke de lokale høvdingene og innta en sterkere posisjon. Men i andre del av 1100-tallet vokste kirken, og det oppstod derfor en maktkamp mellom kongen og kirken.

Håkon ble født i et område som var kontrollert av Baglerne. Maleriet «Birkebeinerne» av Knud Bergslien fra 1869 viser birkebeinerne Torstein Skevla og Skjervald Skrukka som frakter den vesle Håkon Håkonsson, kongssønnen, til Nidaros i 1206.

Birkebeinere VS Baglerne

Blant de mange opprørsgruppene som herjet i landet under borgerkrigstiden, var Birkebeinerne og Baglerne de viktigste. Baglerne ønsket seg en konge som var villig til å underlegge seg kirkens autoritet, og ble ledet av Oslo-biskopen Nikolas Arnesson.

Baglernes hovedfiende var kong Sverre og Birkebeinerne. På tross av at de hadde en mindre hær, hadde Sverre og Birkebeinerne vunnet kronen etter slaget ved Fimreite. Men selv etter at Sverre ble konge var han stadig i konflikt med Baglerne.

I 1198 forsøkte Baglerne å innta Sverresborg (som lå nær hvor Bergenshus festning nå ligger). Da de mislyktes, satte de fyr på Bergen som hevn.

Baglerne og Birkebeinerne sluttet ikke fred før 1217, da Sverres barnebarn, Håkon Håkonsson, var konge.

Mote i middelalderen

Også i middelalderen var folk opptatt av stil. Et moteriktig statussymbol som alle ville ha var kammer. Og kammer var ikke forbeholdt de aller rikeste. Arkeologiske funn tyder på at «alle» pyntet seg med kammer.

1349 - Svartedauden i Bergen

Pestbakterien Yersinia pestis

Under pestepidemiene begynte legene å bruke masker for å beskytte seg mot smitte.

I middelalderen var Bergen en viktig handelsby i Europa, og skip kom langveisfra for å handle med varer i havnen. I 1349 brakte et skip fra England med seg svartedauden til Bergen.

Svartedauden, også kjent som den store mannedauden var en av de dødeligste epidemiene i verdenshistorien. I Norge herjet pesten mellom 1349 og 1654. Mangelen på skriftlige kilder gjør det vanskelig å vite hvor mange mennesker som døde i Norge, men forskere tror at kanskje halvparten av befolkningen mistet livet.

Det var trolig tre sentrale faktorer som bidro til at svartedauden var så dødelig.

Handel og reise gjorde at bakterien ble transportert fra sted til sted.

Befolkningstettheten i byene og dårlige sanitære forhold bidro til at sykdommen smittet fra menneske til menneske.

Datidens legevitenskap bidro trolig også til å øke smitten og dødeligheten. Siden antikken hadde medisinsk tenkning vært dominert av tanken om at sykdom skyldtes en ubalanse i de fire kroppsveskene: blod, slim og svart og gul galle. Legene anvendte teknikker som å stikke hull på byller, årelating og brenning av ulike aromatiske urter. Disse tiltakene var i beste fall virkningsløse.

1360 - Hanseatene inntar Bergen

Hansaforbundet var et laug av tyske handelsmenn som drev handel i flere nordeuropeiske byer. Forbundet hadde eget militære og hadde også et eget lovverk som beskyttet de økonomiske interessene til Hansabyene.

Da Hansaforbundet etablerte seg i Bergen utgjorde de fastboende en koloni av tyske handelsmenn, adskilt fra Bergenserne. I flere århundrer satte hanseatene sitt preg på byen, men i 1754 var det slutt for den siste hanseatiske kjøpmannen på Bryggen.

1513 - kjærlighet og maktspill

Den unge prins Christian drar på tur til Norge og Bergen for å forberede seg på å bli konge i det dansk-norske riket. Mens han er i byen blir han invitert med på ball, og her møter han Dyveke og hennes mor Sigbrit 

I løpet av kvelden forelsker Christian seg i Dyveke. De innleder et forhold, og når han tiltrer som konge inviterer han henne og moren til Købehavn. Christian kunne ikke gifte seg med Dyveke, men det er klart at hun og moren spilte en viktig rolle i hans liv. Dyvekes mor var trolig en del av den frie handelsstanden i byene, og Christian lytter til hennes radikale tanker om hvordan samfunnet kan endres til det bedre. Problemene oppstår når de adelige, som var redd for å miste sine posisjoner og privilegier, motsetter seg dette. 

I 1517 dør plutselig Dyveke under mystiske omstendigheter. Historikerne er ikke sikre på hva som egentlig skjedde, men det finnes en offisiell drapsmann. Adelsmannen Torben Oxe ble dømt til døden for å ha drept den vakre piken fra Bergen. Det sies at han skal ha gitt Dyveke forgiftede kirsebær som hevn for at hun ikke ville innlede et forhold til ham. 

Dyveke Sigbrittsdatter og Christian II, malt av Vilhelm Rosenstand i 1885

1590 - Heksebrenning

7. april 1950 blir Anne Pedersdotter brent på Nordnes. Hun ble anklaget for å ha tatt livet av fem voksne mennesker og et barn, skadet husdyr og avlinger, sørget for at et pæretre ikke kunne bære frukt, brukt sin tjenestejente til å ri på til heksesabbat, og vært med på djevelske sammensvergelser med det mål å ødelegge hele Bergen med brann og oversvømmelse.

De fleste ofrene for hekseprosessene i Norge kom fra lavere sosiale lag, og lite om dem er nedskrevet. Om Anne Pedersdotter vet vi imidlertid mye. Hun er den mest kjente av alle de rundt 300 menneskene som ble henrettet for trolldom på 1500- og 1600-tallet i Norge.

Anne ble født i Trondheim i første halvdel av 1500-tallet. Nøyaktig fødselsår er ikke nedskrevet. Vi vet at hun var søster av Søren Pederssøn. Han ble senere lagmann i Trondheim. Vi vet også at hun giftet seg i 1552, med humanisten og presten fra Bergen; Absalon Pedersson Beyer. Han var den teologiske lektor ved byens latinskole. Ekteparet bosatte seg i Bergen.

Mange kilder setter påstandene mot Anne inn i en maktkamp mellom presteskapet på den ene siden, og storborgerskapet, inkludert borgermester, lagmann og byrådsmedlemmer, på den andre siden.

1660 - Jørgen Thor Møhlen

Jørgen Thor Møhlen (også kjent som Thormøhlen) var født i Holstein, men slo seg ned i Bergen hvor han opparbeidet seg en stor formue gjennom handel og industri. Han eide en flåte handelsskip og drev med eksport og import av varer.

Flere historikere mener at Thor Møhlen også tok del i slavehandel.

I 1681 ble han utnevnt til kommersdirektør i Norge, noe som betyr at de norske næringsdrivende gikk gjennom han i diskusjoner om industri og handel. I 1684 fikk han privilegium, det vil si enerett, på å skape ny industri i Bergen. Han hadde planer om å skape et stort fabrikkområde på Sydnes i Bergen, og startet blant annet såpekokeri, tranbrenneri, saltverk, spikerverk, ullveveri og kruttmølle.

I 1690 fikk han også enerett på handelen på St. Thomas i Vestindia, men kom likevel snart i økonomiske vanskeligheter.

I 1696 gikk han konkurs, og hans omfattende virksomhet stoppet opp. Da han døde, skyldte han masse penger til ulike kreditorer.

1665 - Slaget på Vågen

12 august 1665. En flåte på seksti nederlandske skip, noen av dem fulle med verdifull last, jages av engelske krigsskip. Nederlenderne søker tilflukt i Bergen havn, men blir innhentet av engelskmennene og det bryter ut kamper.

Den blodige kampen varte ikke lenge, og endte med at engelskmennene flyktet. Det sies at kanonkulen som sitter fast i veggen på Domkirken i Bergen ble avfyrt under slaget.

1634 - Dorothe Engelbretsdatter

Dorothe Engelbretsdatter var en norsk dikter fra Bergen, og en av Norges mest populære diktere i sin samtid.

Jeg holder det for ingen skam
Min Ondskab at bekiende,
Og hen til Christum det Guds Lam
Med Poenitentz mig vende:
Var Naaden ey at stole paa,
Da maatte jeg i støcker gaa
Og mig til døde sørge,
Nu er mit Hierte til ham sendt
Med Taare sprengt med
Troen tendt,
All Verden det maa spørge.

Fra Siælens Sang-Offer

1684 - Luvig Holberg

Ludvig Holberg

Ludvig Holberg var forkjemper for opplysningstiden, og opptatt av at samfunnet måtte tuftes på fornuft og vitenskap. Han skrev mange tekster om rettsvitenskap, språk og moral, i tillegg til drama og epistler. I perioden 1722-26 skrev han 26 komedier, og også her er det moralske budskapet tydelig. Han ville både «gavne og fornøje» – altså oppdra publikum – med sine teaterstykker.

På Holbergs tid var borgerskapet i fremvekst og utfordret eneveldet med å kreve mer politisk makt. Mens Holberg hadde det man kan kalle «moderne» synspunkt på ytringsfrihet og kvinnerettigheter, var han likevel skeptisk til demokrati som styringsform. Holberg mente at opplyst enevelde var den eneste riktige måten å styre et land på. Han var overbevist om at det krever dannelse og høy moral for å kunne bestemme over andre mennesker.

1765 Strilekrigene

Bergen rundt 1765

Det var dårlige tider i Bergen og i regionene utenfor byen – Strilelandet. Som om situasjonen ikke var ille nok, besluttet Kong Fredrik at det skulle kreves inn en ekstraskatt for å betale for krigføring i Europa.

Skatten og måten den samles inn på utløser kraftige reaksjoner. 18 april 1765 samler 4000-5000 striler og Bergensere seg for å protestere. Opprøret er et av de største i tidlig moderne tid.

Stril er et gammelt navn på folkene som bodde i distriktene nærmest Bergen. Hva ordet kommer fra er usikkert. Striler har til alle tider spilt en viktig økonomisk rolle i Bergen. Bildet viser striler i Bergen i 1850.

1790

Kjært barn har mange navn, sies det. Bergens bysang – eller nasjonalsang – er kjent under flere: «Udsigter fra Ulrikken», «Bergenssangen», «Jeg tok min nystemte» eller, på folkemunne, «Nystemten».

Den trønderske presten, politikeren og dikteren Johan Nordahl Brun som skrev teksten da han var sokneprest ved Korskirken i Bergen. Melodien er fra en gammel fransk menuett, trolig komponert av Jean Baptiste Lully.

Jeg tog min nystemte Cithar i Hænde,
Sorgen for gik mig paa Ulrikkens Top;
Tænkte paa Bauner, om de skulde brænde,
Og byde Mandskab mod Fienden op;
Følede Freden, blev glad i min Aand,
Og greb til min Cithar med legende Haand.

1814

Eidsvold 1814 av Oscar Arnold Wergeland.

Etter mange ukers diskusjoner og forhandlinger undertegner Riksforsamlingen Norges grunnlov 17. mai 1814 på Eidsvoll.

1856 - Buekops

Offiserer i Nordnæs Bataillon i 1876.

Noen mener at tradisjonen med å gå i buekorps strekker seg helt tilbake til Holbergs tid, men offisielt sies det at dagens Buekorps oppsto i 1850-årene. Inspirasjonen var den tids heimevern, hvor handelsmenn og borgere hadde plikt om å ta byen i forsvar.

Buekorps har eksistert i andre byer i Norge. Både Stavanger og Trondheim har hatt buekorps, men de er forlengst oppløst og Bergen står igjen som eneste by som fortsatt har denne tradisjonen.

1905

Unionsoppløsningen i 1905 markerte slutten på unionen mellom Norge og Sverige som hadde eksistert siden 1814. Oppløsningen av unionen ble vedtatt av Stortinget 7. juni 1905.

Christian Michelsen var født og oppvokst i Bergen, og hadde slått seg opp som reder. Han ble engasjert i politikken, i partiet Verste som er Norges eldste politiske parti.

Michelsen var var blant de som mente at det ikke lenger burde være noen union mellom Norge og Sverige. Hans arbeid for unionsoppløsning gjorde han populær, og i 1905 ble han valgt til Norges første statsminister.

1914 - Første verdenskrig

Nordahl Griegs krigsoppgjør

Nordahl Grieg sto bak mange av de mest hardtslående og kontroversielle teaterforestillingene i Norge i moderne tid. Han var politisk engasjert, og skrev flere drama som satte publikum i fyr og flamme.

Han tok opp tema som grådighet og korrupsjon, og stilte spørsmål ved hvor hederlige det bergenske borgerskapet var. I «Vår ære og vår makt» tok han opp noe som ikke ble snakket noe særlig om tidligere: sjøfolkene som ble drept under første verdenskrig og i hvilken grad norske redere var ansvarlige.

1939 - Andre verdenskrig

20. april 1944. Det nederlandske ammunisjonsskipet «Voorbode» med 120 tonn ammunisjon kommer i brann. 158 mennesker blir drept i eksplosjonen på Vågen.

Film fra eksplosjonen på Vågen

Etterkrigstid i Bergen
De første Festspillene finner sted i 1953

Festspill i Nygårdsparken

1972

Kim Friele ble født i Bergen og vokste opp i et velstående rederhjem. I dag regnes hun som den viktigste forkjemperen for homofile og lesbiskes rettigheter i Norge. Hun var den første kvinne som sto frem som lesbisk i offentligheten, og hun var sentral i kampen for å avkriminalisere homofili.

Den internasjonale kvinnedagen
8. mars 1975

. . .