search

Veien mot premiere

timeline_pre_loader
Hva tenker manusforfatterne?

Kjære publikum!

Det som har begeistret oss ved denne oppgaven, er bergensernes begeistring over seg selv og byen Bergen. Her ropes det hurra selv om det ikke nødvendigvis finnes innlysende grunner til det. Den store lykken over å få bo i Bergen som bergensere flest gir uttrykk for, undrer oss og berører oss. I en tid preget av mangel på identitet og patriotisme må dette nesten sees på som enestående. Selvsagt finnes det misnøye i Bergen også, men ikke over å være fra Bergen.

Vi har undersøkt det bergenske lynne og funnet ut at det er som været: Bergenserne kan skye fort over, men sekunder etterpå er de like blide igjen. Den bergenske replikken er en replikk-kunst som kan være både ondsinnet og vittig, gjerne samtidig. Utrustet med disse våpen har bergenserne tatt historiens skeive gang gjennom 950 år på strak arm. Byen har alltid hatt en levende tilnærming til den store verden, og er på alle måter et bevis på at innvandring kan lønne seg. Byens åpenhet for verden står ikke på noen måte tilbake for den avmålthet man kan merke i karakteristikken av folk i nabostrøket, folk som attpåtil går i feil buekorps. Innvandring, bybranner, farsotter og pandemier er det som har brakt byen fremover. Derfor er dette en forestilling som, gjennom å henvise til fortiden, vil få bergenserne til å se lyst på fremtiden.

Vi tror det er noe tidløst over bergensere og Bergen, og man bør ikke bli forvirret om folk fra ulike tidsepoker dukker opp samtidig i denne forestillingen. Ved hjelp av dette grepet ønsker vi å fortelle at ingen problemer eller konflikter er særlig nye her i byen. Befolkningen har kranglet om de samme tingene i 950 år, og vil antagelig også fortsette med det. Det kan virke som om det er dette som vekker den bergenske begeistring; vissheten om at man aldri vil mangle emner man kan snakke om i munnen på andre bergensere.

God fornøyelse!

Morten Lorentzen (bergenser, men moren var fra Østlandet)
Knut Nærum (under opplæring)

Skuespillerne varmer opp!

Første dag på hovedscenen!

Det er mye som skal falle på plass i arbeidet med en forestilling. Et stort høydepunkt på veien frem mot premiere er å forlate øvingslokalet og ta plass på scenen.

Scenografen forteller om arbeidet

Hva er en scenograf?

Scenografer har en viktig rolle å spille i utformingen av en forestilling. Hun har ansvar for den visuelle utformingen av en teaterforestilling, og bestemmer hvordan alle elementene du ser på scenen skal se ut.

Tittelen scenograf er relativt ny, men vi finner forløpere til rollen i helt tilbake i renessansen og barokken. Moderne scenografi oppsto rundt 1900 med Max Reinhardt, en tysk teaterleder og regissør. Reinhardt var veldig opptatt av å tenke på det visuelle, og som så på scenerommet som en essensiell del av regien.

Trailer Alle tiders Bergen

Bilder fra forestillingen
Lørdagskafé: Skråblikk på det erkebergensk

Regissør Eirik del Barco Soleglad tar en pause i prøveinnspurten på «Alle tiders Bergen» og gir oss siste nytt fra krumspringene gjennom 950 år. Med seg har han også forfatteren bak boken «Bergenseren. En historisk analyse», Morten Hammerborg.

Historieprofessor (og bergenser Hammerborg har lenge vært nysgjerrig på Bergens sterke byidentitet og bystolthet. Senere i høst kommer han med boken som tar utgangspunkt i de mange oppfatningene om «Bergen» og «det bergenske» for å analysere det forestilte felleskapet Bergen.

Hva som kjennetegner bergenserne er også den røde tråden i forestillingen «Alle tiders Bergen – 950 år kort fortalt».  Hvordan angripes byens 950 år lange historie i forestillingen? Hva er det med Bergen og folkefester? Hvorfor er 17. mai-sløyfene i Bergen to meter lenger enn i Oslo? Skjønner utenforstående seg på bergensernes særegne form for ironi?