Sammenligningskultur og sunnhetsideal øker risikoen

Å ha spiseforstyrrelser over lang tid er svært utmattende og fører gjerne til stor ensomhet. Omtrent alle har depressive perioder, ifølge Skårderud som har 30 års erfaring på feltet.

Hva er de vanligste årsakene til spiseforstyrrelser?
– Årsakene til spiseforstyrrelser er så komplekse at det er umulig å peke på noen enkelte faktorer. Det kan handle om samspill mellom både genetikk, opplevelser i livet og hvilke miljø man er i. Gjennom spiseforstyrrelser bruker man kroppen til å håndtere vanskelige følelser. Det kan være en måte å forsøke å ta kontroll på. Sikkert er det i hvert fall at dersom man har en solid og sterk selvfølelse, så vil man aldri utvikle spiseforstyrrelser.

Hva kan vi gjøre for å forebygge utvikling av sykdommen?
– Jeg vil være forsiktig med å legge for mye ansvar på foreldre, men vi vet at dersom det har vært lite negativt fokus på kropp og mat i hjemmet under oppveksten, så er det mindre sannsynlig at barna senere i livet får spiseforstyrrelser. Matro og fellesmåltider er viktig. I dag er vi veldig opptatt av å leve sunt. Det er mye bekymring knyttet til mat og at vi ikke trener nok, og baksiden med dette er at mange kan få et anstrengt forhold til kropp.

Hvis man er bekymret for at noen er syk, hva skal man gjøre?
– Da er det viktig å dele denne bekymringen med den det gjelder. Når man sier fra, gir man er bekreftelse på at de er sett. Ikke påstå at vedkommende er syk, for det vil fort benektes, men åpne opp for en samtale. Det kan føre til en raskere selverkjennelse. Ser man at en nær person har utviklet egne matrutiner eller har andre bekymringsfulle tegn, bør vi åpne opp for temaene og gjerne forhandle. Går det i stå, bør helsepersonell kobles inn.

Er forekomsten blitt høyere etter inntoget av sosiale medier?
– Det er solid dokumentasjon på at det er en sammenheng mellom storkonsum av sosiale medier og spiseforstyrrelser. Men generelt er det ikke så lett å si noe om det er en økning eller ei. Sosiale medier er et fascinerende fenomen – en sammenligningskultur med avhengighetsskapende «likes» som gjerne trigger negative tanker om en selv. Samtidig er det en måte å få bekreftelse fra andre på. Det er jo også ulike nettforum som dyrker f.eks selvskading, men påvirkningen fra slike er nok mer marginale.

Hva er forholdet mellom spiseforstyrrelser, selvskading og depresjon?
– Spiseforstyrrelser er jo en slags angstlidelse og et søskenbarn til selvskading. Én studie sier at 30% av de som lider av spiseforstyrrelser også har forsøkt selvskade. Å ha spiseforstyrrelser over lang tid er svært utmattende og fører gjerne til stor ensomhet, så nær 100% har også hatt depressive perioder.

-Det er flere nå enn før som deler sine historier om psykiske lidelser – hvilken betydning tror du dette har for andre som sliter?
– Åpenhet rundt psykisk helse er bra. Det er nyttig at andre gir språk og uttrykk for gjenkjennelige erfaringer, men vi skal selvsagt være på vakt mot dem som romantiserer psykiske lidelser. Viktigst er det å skape større åpenhet og forståelse.