Når livet snur alt på hodet

Foto: Øystein Haara

Den erfarne skuespilleren visste at den franske forfatteren Florian Zeller har blåst publikum av banen på både West End og Broadway, men han ble likevel overrumplet og begeistret da han fikk teksten til «Far» i hendene og fikk vite at han skulle spille hovedrollen. Norgespremieren på det kraftfulle og sårt komiske stykket er i Teaterkjelleren 24. februar.

– Det er rett og slett en perle. Jeg klarte ikke å legge fra meg manuset før det var ferdiglest, jeg måtte bare vite hvordan det endte. Ikke bare er fortellingen godt skrudd sammen, den pirrer nysgjerrigheten og skildrer så nydelig forholdet mellom far og datter og ikke minst opplevelsene til faren når han mister kontroll og retning, sier Stig og blir plutselig litt stille.

– Kan jeg røpe det?

Unikt innblikk  

I stykketfaller nemlig brikkene på plass litt etter litt som i en slags krimhistorie, men det er ingen hemmelighet at Far har fått en spesiell oppmerksomhet internasjonalt fordi handlingen ses fra ståstedet til hovedpersonen som rammes av demens. Publikum blir tatt med inn i farens forvirring og stadig stiftende virkelighetsforståelse. Det får frem både fortvilelsen og innimellom det absurd komiske i situasjoner som oppstår.

– Dette er selve mestergrepet i stykket. Vi får et unikt innblikk i den prosessen faren gjennomgår, protesten mot, eller fornektelsen av, at han mister oversikten og ikke forstår sammenhengene lenger. Samtidig er det en rørende beskrivelse av hvordan vi alle prøver å få fotfeste i en verden som endrer seg, når relasjoner settes på prøve og når ulike virkelighetsoppfatninger braker sammen, sier Stig.

Forfatteren Florian Zeller er kjent for å sine forfriskende vinklinger på mellommenneskelige utfordringer. I dette stykket ser vi også hvordan den voksne datteren kjemper med å takle at faren gradvis forsvinner og hvordan kjærligheten mellom dem settes på prøve. Rollen som den tidligere familiehøvdingen André, som nå er i ferd med å miste sin identitet, er en av de største utfordringene som Stig Amdam har stått ovenfor.

Teaterlek

Han har lest bøker og sett filmer som omhandler temaet, og hele ensemblet skal ha samtaler med eksperter på sykdommen. Selv har Stig vokst opp i en storfamilie på et gårdsbruk hvor hans demente farmor bodde i kårhuset og var lille Stigs lekekamerat før hun måtte på pleiehjem.

Skuespilleren og regissør Victoria Meirik vektlegger likevel at hovedpersonen her beveger seg inn og ut av en fantasiverden og at fiksjonen gir et stort mulighetsrom.  Ingen vet helt sikkert hva som rører seg i hodet på de som rammes av demens, og fortellingen treffer også de som ikke har et forhold til sykdommen.

– Det er lett å kjenne seg igjen i karakterene. Vi har vel alle angst for å miste hukommelsen og følelsen av at man ikke forstår hva som skjer rundt en er nok allmenn, og for noen nærmest kronisk. Stykket åpner opp for at vi kan leke oss med formen, og det er spennende hvordan bruken av scenografi, fotografi, lys og musikk bidrar i forestillingen, forteller Stig.

Iscenesettelsen tar blant annet utgangspunkt i minnene som forsvinner, og familiefotografier, også ensemblet egne, har fått en sentral rolle. Bendik Hovik Kjeldsberg komponerer ny musikk til norgespremieren. Fem skuespillere inntar ulike roller i Andrés verden, og er dels virkelige og dels fantasier.

– Vi synes alle det er en fryd å få jobbe med et stykke som både er dypt alvorlig og som samtidig har så stor underholdningsverdi.