Gruppe mennesker poserer for et bilde utendørs med en statue og trær i bakgrunnen.

Mesterverk med sprengkraft

I 1885 hadde Henrik Ibsens «Vildanden» urpremiere på DNS. 133 år senere skrudde den prisbelønnede regissøren Yana Ross opp spenningsnivået. Målet var å få den treffsikre klassikeren til å skape enda større gnister.

– Ibsen var en modig dramatiker. Han røsker tak i oss og forsøker å finne svar på det vanskeligste spørsmålet av alle: Hva er meningen med livet?

Mørke hemmeligheter

Yana Ross elsker Henrik Ibsens kjente stykker. Han var en mester i å skape intense drama med driv, og skrudde til replikker som siden er blitt allemannseie. Som oftest grep han fatt i familierelasjoner og viste gjerne hvordan mørke hemmeligheter kan komme til overflaten og få uante konsekvenser. Ibsen var en foregangsmann i å skrive ut gode plott, og Vildanden er intet unntak.

Her møter vi en relativt lykkelig kjernefamilie som plutselig må hanskes med svært ubehagelige sannheter. Hjalmar Ekdal bor sammen med konen Gina, tenåringsdatteren Hedvig og sin gamle far. Hjemme har de et fotostudio hvor det fremkalles feilfrie versjoner av virkeligheten. De har store fremtidsambisjoner, men når en gammel venn kommer på besøk begynner alt raskt å slå sprekker. I løpet av få dager avsløres fortidens hemmeligheter og hele familien rammes.

– Det handler om familiedynamikk og de intensive og eksplosive følelsene som kan prege disse relasjonene. Ibsen brukte elementer fra både tragedie og komedie Vildanden, og dette er noe vi kommer til å utnytte og spille videre på når vi nå lager vår egen versjon. Det blir forhåpentligvis en opplevelse man vil huske lenge etter teaterbesøket er slutt, sier Ross,

Kjernefamilien og uskyldige ofre

De siste årene har den amerikansk-litauiske regissøren fått mye oppmerksomhet for sine radikale tolkninger av klassiske drama, blant annet Et Dukkehjem. For henne utgjør dramateksten et råmateriale, og hun mener hun står fritt til å gjøre endringer for at dramaet skal kunne treffe publikum i dag enda bedre.

– Når jeg arbeider med et drama handler det om å se det fra den situasjonen vi befinner oss i her og nå. Hva er det her som trigger oss? Hvilke tanker, følelser og problemer er det vi som lever nå kjenner oss igjen i?

Forestilling foregår derfor i vår tid og vi møter en familie som ligner en norsk kjernefamilie i dag. Ross er fascinert av Hedvig, den unge jenten som utgjør et nærmest usynlig midtpunkt i historien. I originalen er Hedvig i ferd med å miste synet, men på DNS spilles Hedvig av Anne Sofie Kvalvik som har Downs Syndrom. Forestillingen aktualiserer nye samfunnsspørsmål i tillegg til å belyse tidløse aspekter ved det å være menneske. For Ross er også dette et stykke om det å være forelder, og hvordan barn gjerne betaler prisen for voksnes selvopptatthet og tilkortkommenheter.

– Vi alle noens barn og mange blir selv foreldre, så det er helt klart at denne problemstillingen setter i gang sterke følelser i mange av oss, mener Ross.