Mer om kunstnerisk team

Min favorittlek så langt tilbake jeg kan huske, var «Mor, far og barn». Jeg lekte med store dukker, barbiedukker, og bittesmå dukker i dukkehus, og det handlet om å utforske de komplekse og skrøpelige relasjonene mellom kjæresteparet mor og far, og barna.

«Mor, far og barn», er fortsatt min favorittlek. På Den Nationale Scene får jeg «leke» med et av Jon Fosses beste stykker Namnet. Sammen med meget sterke skuespillere fra DNS´ ensemble, forsøker jeg å finne ut hvem Mor og Far, Jenta og Guten, Systra og Bjarne er. Hvorfor er Far så taus for tida, hvorfor har ikke Jenta sagt til Mor og Far at hun skal komme hjem sammen med kjæresten sin, og hvorfor har ikke Mor sagt til Far at Jenta, datteren deres er gravid? Hvorfor er det så vanskelig å være familie?

Trine Wiggen, regissør

Trine Wiggen er regissør, utdannet som skuespiller ved Statens teaterhøgskole (1991–1994). Hun debuterte som Jenta i urpremieren på «Namnet» på DNS i 1995 og jobbet også på Oslo Nye Teater før hun kom til Nationaltheatret i 1998. Der har hun blant mange andre roller tolket Fanny Wilton i Sebastian Hartmanns oppsetning av «John Gabriel Borkman» og Barbro i hans «Markens grøde». Hun spilte også tittelrollen i Jon Fosses gjendiktning av Racines «Fedra» på svenske Riksteatern. Wiggen vant Morgenbladets alternative Gablerprisen 2006 for sin tolkning av Una i «Blackbird», en rolle hun også ble nominert til Heddaprisen for. I 2010 vant hun Heddaprisen for tittelrollen i «Valerie Solanas skal bli president i Amerika» av Sara Stridsberg på Teatret på Torshov, Nationaltheatret. Wiggen har vært nominert til Amanda to ganger, og til Gullruten for beste kvinnelige hovedrolle i TV-drama. Hun debuterte som regissør på Nationaltheatret med «Fool for love» våren 2011, og regisserte «Vi som er hundre» (2012), «Det merkelege som hende med hunden den natta» (2014) «Draum om hausten» (2016), «Leve hemmeleg» (2019) ved Det Norske Teatret. Hun hadde også regi på urpremieren til «Evig søndag» ved Trøndelag Teater i 2017.

Ingrid Tønder er scenograf utdannet scenograf, kostymedesigner og lysdesigner ved Royal Academy of Dramatic Art i London. Produksjoner i utvalg: Scenografi/kostyme/lys/videodesign: «Sommeren uten menn» (2019), «Ingenting» (2019), (Oslo nye teater). «Morgon og kveld» (2015), «Lulu. Pandoras Eske – en monstertragedie» (2013) «Frøken Julie» (2012), «Jeanne d’Arc» (2011) (Nationaltheatret). «Leve Hemmeleg» (2019), «Tante Jane» (2019), «Den arabiske natta» (2007) (Det Norske Teatret). «Prinsessedrama» (2012), «Evig Søndag» (2017) (Trøndelag Teater). «Kosmisk frykt, eller dagen da Brad Pitt fikk paranoia» (2010) (Rogaland teater). Priser: Heddaprisen for scenografi, kostyme og lysdesign for «Den Arabiske Natta» (Det Norske Teatret), nominert til Heddaprisen i lysdesign for «Frank» (2005) og «Skråninga» (2004) (Det Norske Teatret).

Ane Aasheim er kostymedesigner utdannet ved Esmod designskole og har arbeidet som kostymedesigner siden endt utdannelse i 1996. Hun har gjort over 70 forestillinger. Produksjoner i utvalg, Nationaltheatret: «Faderen» (2010), «Othello» (2011), «Jeanne d’Arc» (2011), «Strategier for en lysende fremtid» (2015), «R.U.R. – Rossums Universal-Roboter» (2017), «Arbeidstittel: Savnet fellesskap» (2018). Det Norske Teatret: «Spelemann på taket», «Kirsebærhagen». Trøndelag Teater: «Moby Dick» (2014), «Dagen under» (2014), «Brødrene Karamasov» (2017). Hun har også arbeidet med en rekke produksjoner ved Riksteatret, Oslo Nye Teater, Dansens Hus og Den Norske Opera & Ballett, samt ved flere teatre i Danmark. Her på DNS arbeidet Aasheim sist på «De rettferdige» i 2002.