Les mer om: Den britiske gruvearbeiderstreiken

Kullgruveindustrien var i stor grad nasjonalisert, og sterkt subsidiert. Regjeringen og dens støttespillere mente at industrien var døende, og at man på et tidspunkt måtte slutte å holde den i live gjennom økonomisk støtte. Kritikere påpekte at Storbritannia hadde en større produktivitet i kullgruveindustrien enn andre steder i Europa og Nord-Amerika, og at problemet var at den britiske industrien fikk mindre subsidier enn konkurrenter i andre land.

Streiken endte med at National Union of Mineworkers (NUM) led nederlag. Conservative Party kunne dermed fortsette med sitt program for et fritt marked med privat eierskap og mindre subisider. NUMs politiske makt var fullstendig knust, og noen få år senere gikk Labour Party vekk fra sin tradisjonelle sosialistiske agenda.

Margaret Thatcher og forholdet til fagbevegelsen

Margaret Thatcher var en britisk politiker fra det konservative partiet og Storbritannias første kvinnelige statsminister. Hun var statsminister fra 1979 til 1990. Hun fikk tilnavnet «jernkvinnen» ( The Iron Lady) på grunn av hennes sterke, faste ledelsesstil og besluttsomhet.

Margaret Thatcher preget det politiske liv i Storbritannia mer enn noen annen politiker siden Winston Churchill, og hun var omstridt både personlig og politisk. Hennes økonomiske politikk gikk ut på å bekjempe inflasjonen, redusere de offentlige utgiftene, privatisere statseiendom og begrense fagforeningenes makt. Dette førte fra midten av 1980-årene til økonomisk vekst, men også en rekordhøy arbeidsledighet (3,3 millioner i 1986) og store sosiale problemer.

Gjennom 1970-tallet hadde fagforeningene i Storbritannia vokst seg mektige. Regelmessige og til tider langvarige streiker var med på å kneble britisk økonomi og samfunnsliv. Thatcher-regjeringen hadde som mål å redusere fagforeningenes makt. Det hele toppet seg under gruvestreikene i 1984–1985. Regjeringen vant, med det resultat at mange kullgruver som i over et århundre hadde vært selve livsnerven i lokalsamfunn i Sør-Wales, Nord-England og deler av Skottland, ble nedlagt. Dette var for så vidt en avindustrialiseringsprosess som hadde startet flere tiår og tidligere, men som skjøt virkelig fart under Thatchers regjeringstid. De sosiale ringvirkningene av denne politikken preger fortsatt store deler av Storbritannia.

Konflikten førte til dype konflikter i det britiske samfunnet. Det var ved flere tilfeller sammenstøt mellom streikende og streikebrytere som ble kalt skabb (eng. Scab). Politiet ble sterkt kritisert av mange for sin rolle i disse sammenstøtene, fordi mange mente politiet tok side i konflikten.

Coal not dole

Motstanden mot nedleggelsen av gruvene og den påfølgende streiken var sterkt knyttet til spørsmål om arbeidsplasser, industriell styrke og sosiale rettigheter. Slagordet «Coal not dole» ble et uttrykk for gruvearbeidernes ønske om å beholde jobbene sine og motsette seg arbeidsledighetstrygd eller velferdsavhengighet. «Coal» refererer til kullgruvedrift, og «dole» er en uformell term for arbeidsledighetstrygd eller velferdsytelser. Slagordet kan altså oversettes direkte til «Kull, ikke velferd» eller «Kull, ikke arbeidsledighetstrygd.»

Musikalen gir innsikt i gruvearbeiderstreiken

Musikalen «Billy Elliot» tar plass i England under den samme tidsperioden som den britiske gruvearbeiderstreiken. Historien om Billy Elliot er nært knyttet til konfliktene og endringene som skjedde under denne vanskelige tiden for gruvearbeiderne. Han vokser opp i en gruvearbeiderfamilie i Nordøst-England, og familien hans er hardt rammet av streiken, som både gir økonomiske utfordringer og spenninger i hjemmet.

Mens streiken pågår, oppdager Billy sin lidenskap for dans. Han drømmer om å bli profesjonell danser, men står overfor motstand fra familien sin og lokalsamfunnet på grunn av tradisjonelle forventninger om hva gutter skal gjøre. Spesielt i en tid der gruvearbeiderkulturen og arbeiderklassens verdier er under angrep. Gjennom Billys reise får vi se hvordan streiken og de pågående endringene påvirker folks livsvalg. Han står overfor vanskelige valg mellom å følge tradisjonelle forventninger eller forfølge sin egen drøm. En historie som viser håpet og motet som kan oppstå selv i de mørkeste tidene, og hvordan kunsten og lidenskapen kan være en vei til personlig frihet og forandring.