Kan hjelpe oss å navigere

Dramatikeren Anton Tsjekhov frem­stiller sine karakterer på en måte som vekker empati selv for dem som kan være vanskelige å forstå. Det er lett å leve seg inn i de vi raskt kan identifisere oss med. Empati er imidlertid mer enn umiddelbar gjenkjennelse og medfølelse. Det innebærer også et element av å ta andres perspektiv også når det er ulikt vårt eget.

Savnet av mening

Ønsket om et godt liv er allmennmenneskelig. For å kjenne oss tilfredse, er det flere behov vi trenger å få dekket. Ifølge den amerikanske psykologen Steven Hayes, må vi oppleve mening og sammenheng når vi ser oss rundt i verden, og kjenne at vi har en plass i den større sammenhengen. Vi har behov for å ha en retning, et prosjekt som er i tråd med verdiene våre.

Vi har også behov for tilhørighet, det å føle oss påkoblet andre og som en del av flokken. Det er også viktig for oss å være i kontakt med oss selv og hele spekteret av emosjoner, som gir oss viktig informasjon om hvordan vi har det og hva vi trenger.

I «Onkel Vanja» skildrer Tsjekhov hvordan det er lett å miste balansen mellom ulike behov, og dermed savne en dypere mening.

Betydningen av gode relasjoner

En av hovedkarakterene er en professor som nærmer seg pensjonsalder. Han har i hele karrieren blitt beundret og støttet økonomisk av familien. Professoren har hatt en retning og et prosjekt, men i liten grad vært oppmerksom på menneskene rundt seg. Hans i utgangspunktet sunne søken etter mestring og ny kunnskap, har blitt prioritert på bekostning av andre behov.

Dette viser seg å ha en pris. Han strever med det å bli eldre og er redd for å dø. Han følte seg levende da han hadde suksess og ble beundret. Han lengter derfor tilbake til det som var og det å være på toppen av det akademiske spillet. Han ser det er kommet nye aktører til, men har liten evne til å glede seg over andres suksess.

I de senere år har det innen psykologien vært et økende fokus på hvor viktig kvaliteten i våre relasjoner er for både vår mentale og fysiske helse. En særlig interessant studie har i snart 80 år fulgt studenter ved Harvard i USA gjennom livet. Fokus har vært hvilke faktorer som har bidratt til livskvalitet. Den viktigste faktoren viser seg å være kvaliteten på relasjonene de har til andre. Gode relasjoner overgår betydningen av lønn, status og makt. Det er tankevekkende.

Særlig i et samfunn som kanskje i økende grad fremstiller det at andre vet hvem du er, som en vei til et godt liv. Kanskje er det vel så viktig å ha oppmerksomheten vendt mot andre og være opptatt av hvem de er? Kanskje er det også lettere å gå inn i alderdommen når en kan glede seg over dem som kommer etter.

Utbrent hjelper

En annen hovedkarakter er en i utgangspunktet idealistisk lege. Han er utslitt etter ti års intenst arbeid uten avbrekk. Han er godt likt av andre, men unner seg sjelden samvær med venner, hvor han kan hvile. Han føler seg følelsesmessig nummen og har mistet godheten for menneskene rundt seg. Han opplever livet som kjedelig, dumt og skittent. Bare når han drikker, kan han få kontakt med følelser og opplevelsen av at livsprosjektet hans har betydning. Han trekkes også mot en ung vakker kvinne og følelsen av begjær.

Fremstillingen av den utbrente hjelperen er helt i tråd med det en finner i nyere forskning. Leger og annet helsepersonell som opplever seg utbrente, strever med å kjenne godhet for sine pasienter og nærhet til andre. Bruken av rusmidler og medikamenter er også høyere i denne gruppen.

Tsjekhov viser oss faren for at den profesjonelle hjelperen blir en maskin, som selv ikke får hvile og påfyll av krefter. Han menneskeliggjør også det at selv de beste blant oss kan bli kyniske, når strikken tøyes for langt. Det å ty til rus og begjær fremstår som et forståelig forsøk på å igjen føle og kjenne seg koblet på andre i små øyeblikk.

Det er interessant å se disse to karakterene opp mot hverandre. Både professoren og legen har latt seg oppsluke i sine i utgangspunktet meningsfulle prosjekter. Den ene har endt opp med å neglisjere andre, den andre har neglisjert seg selv. Begge har mistet balansen og kommet ut av kurs. Begge opplever tap av mening.

Kontroll over eget liv

Flere av Tsjekhovs karakterer strever med å finne sin plass i et samfunn i endring, og i en tilværelse som ikke lenger er så stabil som den har vært. Tsjekhov får frem hvor vanskelig det kan være å reorientere seg i møte med det ukjente. Han viser også hvor smertefullt det er å ikke selv ha kontroll over eget liv. Da kan det være lett å klamre seg til gamle vaner og handlingsmønstre, eller å benekte virkeligheten fremfor å ta spranget inn i en ny tilværelse.

Mangel på kontroll over eget liv kan også vekke raseri og ønske om å ødelegge. De fleste karakterene har liten toleranse for vanskelige følelser, og ulike strategier for å raskt legge lokk på dem. Noen søker mening gjennom troen, og på at det kommer et liv etter dette hvor alle vil bli sett av Gud, kjenne tilhørighet og få hvile. Listen kunne fortsatt – og dette er jo fenomener vi godt kan kjenne i vår egen samtid.

Tsjekhov har en godhet for mennesket. Han ler ikke av karakterene sine på en nedlatende måte. Samtidig var han åpen for at vår ulykkelige lengsel også har et komisk skjær. I den forstand oppfordrer han til å se oss selv og vår streben med både empati og en porsjon galgenhumor. Det kan gi oss økt forståelse og romslighet for våre sammensatte følelser. Kanskje kan det også hjelpe oss å navigere når vi selv sitter fast, eller har kommet ut av kurs.