Den Nationale Scene 150 år!

Den Nationale Scenes historie
– 150 år med dramatikk, dristighet og bergensk teatralsk kraft

Den Nationale Scene ble født av sterke viljer, knappe midler og en urokkelig tro på at Bergen fortjente sitt eget teater. Da Bergen Teaterforening 10. februar 1876 vedtok å stifte DNS, gikk det ikke lenge før teppet gikk opp for aller første gang. Allerede 25. oktober samme år åpnet teatret med Henrik Ibsens «Hærmennene fra Helgeland» – etter en frisk rettighetskrangel med dramatikeren selv. DNS holdt til i det gamle Komediehuset, side om side med amatører, selskaper og andre kulturkrefter i byen.

Bare to tiår senere ble privatteatret DNS tatt inn i varmen av det offentlige. Bergen kommune bevilget 5000 kroner – et solid beløp på den tiden – og holdt støtten oppe selv om staten lot det henge i luften. I mellomtiden skrev DNS seg inn i teaterhistorien: I 1884 hadde Henrik Ibsens «Vildanden» sin verdenspremiere i Bergen. Tre år etter fulgte «Rosmersholm». Det skulle bli starten på en hundreårig dialog mellom DNS og de store norske dramatikerne.

Men det var først i 1909 DNS fikk et eget teaterbygg. Grunnsteinen ble lagt av kongen, og tre år senere sto et av Nordens vakreste jugendhus ferdig. Store Scene rommet hele 804 mennesker – og åpningsfesten gikk ikke beskjedent for seg. I tre dager feiret Bergen med Holberg, Bjørnson, Ibsen og allsang med «Nystemten». DNS var blitt en kraft i byen – og i landet.

På scenen strømmet nye suksesser til. I 1913 fikk bergenserne sitt første møte med folkekomedien «Jan Herwitz», som raskt ble en lokal favoritt. I 1935 kom skandalen: Nordahl Griegs «Vår ære og vår makt» satte sinnene i kok. Publikum mente både byens maktelite og skipsredere kunne gjenkjennes på scenen, og diskusjonene raste i avisene.

Så kom krigen – og bombene. 15. juni 1940 ble Den Nationale Scene truffet, og publikumsarealene ble ødelagt. Likevel fortsatte DNS å spille, mens teatrene i Oslo og Trondheim stengte. Skuespillere og ledelse våget til og med å markere motstand mot okkupasjonsmakten. Allerede i 1941 var huset restaurert og klart til ny åpning, denne gang med Amalie Skram på plakaten.

Etter krigen vokste DNS videre. Lille Scene kom til i 1967, og Teaterkjelleren i 1982. På 70‑tallet vakte amerikanske Charles Marowitz oppsikt med sin radikale versjon av «Hedda Gabler», kalt «Hedda», som ble både elsket og hatet. Og på 80‑tallet tok teatersjef Tom Remlov et historisk grep: DNS satset stort på nyskrevet dramatikk. Det var her en ung Jon Fosse skrev for scenen for første gang, sammen med flere som senere skulle prege norsk teater.

I 1990- og 2000‑årene ble klassikere gjenskapt og fornyet. «Hellemyrsfolket» trakk fulle hus i både 1992 og 2014, og i 2012 ble Agnete Haaland den første kvinnelige teatersjefen i teatrets historie. I 2016 fikk en nyskapt versjon av «Vår ære og vår makt» hele tre Heddapriser.

Og så kom pandemien. I 2020 og 2021 ble DNS – som alle andre scener – rammet av nedstengning. Men samtidig ble det klart at teateret skulle få et historisk løft. Over 760 millioner kroner ble bevilget totalt til modernisering av bygget, som nå skal få nytt sceneteknisk utstyr, bedre publikumsfasiliteter og større tilgjengelighet. Ferdigstillelse er ventet i 2027.

Gjennom 150 år har Den Nationale Scene båret frem klassikere, utfordret samtiden, gitt rom til nye stemmer og vært et kulturelt samlingspunkt for Bergen – i krisetider, i fest og i hverdagsliv. Fra Ibsen og Holberg til Fosse og nyskrevet dramatikk, fra krigsårene til modernisering og jubileumsfeiring: DNS har stått støtt, både som kunstinstitusjon og som del av byens bankende hjerte.

Historien er lang – og den fortsetter å skrives, kveld etter kveld, scene etter scene.