Intervju med regissør Miriam Prestøy Lie: Skammen midt i idyllen 

Popmusikerne Eva og Jan har flyttet til et avsidesliggende idyllisk sommerhus for å fordype seg i kunsten. I de vakre omgivelsene forsøker de å holde en stadig mer urolig verden på avstand.

– I stykket møter vi Eva og Jan, et moderne kunstnerpar som har flyttet ut på landet for å fokusere innover på musikken og på hverandre. Det blir gradvis klart hvor urolig verden utenfor faktisk er, og når deres idylliske boble sprekker, viser de seg ute av stand til både å forstå situasjonen og til å handle som forventet. Tittelen henspiller på karakterenes skam over dette, og hvordan skammen over egne svakheter gjør at deres destruktive sider tar over, forteller Prestøy Lie.

Høyrelevant for vår tid
Forestillingen er basert på Ingmar Bergmans filmklassiker fra 1968 med samme navn, et drama som på mange måter føles skremmende aktuelt i dag.

-«Skammen» har en ubestridelig relevans i dag, dessverre. Vi har all grunn til å være skrekkslagne av uroen som bygger seg opp rundt oss, likevel er vi merkelig passive og uforberedte. Min generasjon, som er flasket opp på trygghet og at alt ordner seg, har nok vanskelig for å ta inn over seg at vi ikke kan ta alle våre privilegier og velstand for gitt.

Kunstnernes verdi i samfunnet

I stykket ser vi konturene av et samfunn der kunstnere ikke har en klar posisjon.

– Det ligger en kime av lett høyrepopulistisk kunstnersyn her, som også spiser seg inn i karakterenes opplevelse av hvilken verdi de har i samfunnet. De to popmusikerne har lagt ned bandet sitt i et samfunn der møteplassene for kulturopplevelser kanskje er borte. Hverken Jan eller Eva er politisk engasjerte, og bruker ikke kunstnerskapet sitt til noe utover realisering av egne drømmer. De er som to drømmende barn. Slik sett er de lette å definere som uviktige i et samfunn i krise.

Prestøy Lie spør seg hva som skjer med et samfunn når de frie rommene for refleksjon og emosjonell bearbeiding forsvinner.

-Vi trenger både musikken, fellesskapet og de kulturelle møteplassene! Det er en påminnelse som treffer sterkt, særlig i en tid der kunst og kultur stadig må forsvare sin plass i det offentlige rom.

Krigen som speil for relasjonen

Eva og Jan unnviker å ta stilling til krig og ytre konflikter, men de strever også mer og mer i forholdet med hverandre, og de mørke og destruktive sidene vokser mer frem.

-Bergman har nok forsøkt å vise oss noe med denne pardynamikken, det destruktive som finnes i verden og som kommer til overflaten i en krigssituasjon er ikke annet enn krefter som bor i oss alle. Og uten fellesskap og klare verdier er vi skjøre for disse kreftene.

En filmatisk unik teateropplevelse

Valget av Christinegaarden som spillested for «Skammen» er ikke tilfeldig.

– Med denne settingen ønsker vi å invitere til en nær teateropplevelse der publikum kommer svært tett på skuespillerne, i både lyd og bilde. Bergmans film er full av nærbilder, og i rommene på Christinegaarden kan vi oppnå noe av det samme. Jeg tenker på dette som en filmatisk opplevelse, der det er publikums blikk som er kamera, forteller Prestøy Lie.

Forestillingen utspiller seg i flere rom, og publikum beveger seg fra scene til scene, som på et filmsett med lange tagninger.

– Alle får utdelt headset og hører lyden gjennom disse. Det skaper et teatraliserende filter. Vi befinner oss på et av Bergens mest idylliske hot spots, men gjennom lyden får vi følelsen av å være i fullskala krig. Jeg tror dette blir en ganske så unik opplevelse, avslutter Prestøy Lie.