Intervju med regissør Miriam Prestøy Lie: Kampen om sannheten står i enkeltmennesket

– Man kan lese dette materialet med to sett historiske briller. Det handler om en bestemt tid i Salem i 1692. Her var det andregenerasjons innvandrere, kristenpuritanske engelskmenn, som hadde kommet til USA og slått seg ned som nybyggere i et fremmed land.

Dette samfunnet var veldig strengt konservativt, samtidig som det var elementer av folketro.

-Det var gudstjenester to ganger i uken hvor de satt tre timer i kirken. Man kunne bli straffet om man ikke møtte opp i kirken. Troen på at djevelen fantes og var virksom i verden hang sammen med den sterke gammeltestamentlige kristentroen, ispedd gode dosere gammel folketro. Det var utbredt å tro at dersom avlingen slo feil, en ku døde, eller hvis et barn ble født med en sykdom, så var det mørkets makter som var skyld i det. Det var mange tilfeller av heksebeskyldninger på denne tiden, men utbruddet med de største konsekvensene var i Salem.

I Heksejakt skapte Miller et drama hvor han både trekker paralleller til sin samtid og hendelsene i Salem.

– Stykket ble skrevet i 1953 da McCharty hadde begynt sin aggressive kamp mot kommunisme i USA. Dette var en tid med mye av den samme frykten, og det har vi jobbet med å fange i vår versjon av stykket. Det var sterk sensur fra myndighetene, og mange amerikanske borgere ble avhørt for å ha kommunistiske holdninger. Ble du kalt inn til avhør, men anklaget noen andre, så slapp du lettere unna. Miller selv ble anklaget av en god venn og samarbeidspartner. Han ble dømt skyldig i forakt for juryen da han nektet å svare på alt de spurte om. Han ble fratatt passet sitt da han skulle fly til Europa for å se premieren av nettopp dette stykket i Belgia.

Rykter og heksebeskyldninger
I Heksejakt blir prestens datter og niese, sammen med noen venninner, oppdaget mens de danser i skogen.

-Jentene blir så redde at den yngste, Betty, får et slags angstanfall, noe som ble tolket som djevelbesettelse. Så blir enda en jente syk. Dette utløser en snøballeffekt av rykter og heksebeskyldninger, forteller Prestøy Lie.

Arthur Miller tok utgangspunkt i de historiske hendelsene i Salem, da han skrev stykket, men han gjorde noen endringer.

-I stykket utløses anfallene etter dans i skogen. Men historien har etter 332 år blitt fortalt i mange ulike versjoner. Som det at jentene i Salem satt rundt et kjøkkenbord og brukte eggehvite og speil for å se sin kommende ektemann, så var det en av dem som så en kiste og ble så redd at det utløste anfallene. En annen versjon sier at anfallene kom av mugg fra hvete i maten de spiste.

Flere av karakterene i stykket er endret i alder. Abigail var 12 år, men Miller har gjort henne til en 17-åring, og satt henne i et forhold til John Proctor, som hun tjenestegjorde hos.

-Denne relasjonen og Abigails kamp for oppreisning er på mange måter stykkets drivkraft.

Kampen for sannheten
John Proctor beskrives som en hovedkarakter med dyp menneskelig ambivalens.

–Ingen av karakterene i stykket er helter, de er alle preget av det brutale samfunnet de lever i. Men John Proctor er en mann med stor integritet, og han kjemper til siste slutt for sannheten, i en verden som er gjennomsyret av løgn. Til slutt blir kampen så tilspisset at den står i ham selv, kampen for sin egen sjel, og han kjemper så hardt at han til slutt velger å dø fremfor å leve med løgnen. Selv om det ikke er noen lykkelig slutt, så ligger det et sterkt håp i det å stå opp mot løgn og destruktive krefter.

Fra Salem til vår egen tid
Prestøy Lie trekker også linjer fra Salem til dagens samfunn.

– Det er ikke vanskelig å trekke paralleller til vår tid, det er nok av destruktive krefter i verden som vi må sloss mot. Dette stykket oppleves dessverre som mer relevant nå enn da jeg leste det for første gang, for 15 år siden. Vi lever i en overopphetet tid, der løgn og frykt har gode groforhold. Ikke bare storpolitisk, men også i form av hvordan livene våre er så invadert. Sosiale medier er den perfekte arenaen for polarisering og falske nyheter, og vi mennesker er så lite motstandsdyktige.

En sjelerystende teateropplevelse
Heksejakt er sjeldent materiale, det er ikke ofte en får male med så bred pensel på scenen.

-Materialet har en sjelden kraft i seg, med enorme omstendigheter, store konflikter og et enormt rollegalleri. Kampen er hele tiden på liv og død. Det er så mye thrilleraktig spenning og driv i materialet, og jeg håper publikum sitter ytterst på stolsetet, og er klar for en sjelerystende reise.