Intervju med Øystein Røger: – Maria bak helgenikonet

Øystein Røger tar oss med inn i Krypten under Nykirken på Nordnes når DNS setter opp «Marias testamente» av Colm Tóibín, med premiere 19. september. Da han leste det engelske manuset skjønte han med en gang at dette var en historie som ville være svært interessant å fortelle.

– I Bibelen har ikke Maria noen egen stemme. Men gjennom Tóibín får vi en tenkt versjon av hvordan hun kunne ha opplevd de dramatiske årene da sønnen hennes ledet en gruppe unge menn i en bevegelse som skulle endre verdenshistorien.

En ny og utfordrende Maria
Stykket er fascinerende og kanskje også provoserende for noen, forteller Røger.

– At forfatteren har tatt seg store friheter i tolkningen av kjente hendelser og mirakler som vi kjenner fra Bibelen, gjør at vi får en ganske annerledes versjon. Vi får sett historien fra en mors ståsted.

Røger beskriver en tekst som utfordrer det tradisjonelle mannsnarrativet i og rundt Bibelen.

-Bibelen er som kjent skrevet av menn som mener at Gud er en mann, og at jomfru Maria gir liv til en sønn, ikke datter. Det er interessant å se hva som skjer når man lar Maria fortelle sin historie. En fortelling om tapet av en sønn, en fortelling om å miste kontrollen over sitt liv og sin egenerfarte historie. Teksten er uhyre sterk, utfordrende, vakker og voldsom. Den er heldigvis ikke enkel, på den måten at den ikke gir oss enkle svar. For kanskje finnes det noe annet i oss og rundt oss enn det vi kan fatte. Er drømmer bare drømmer?

Hverken helt, helgen eller offer
Hva driver så Maria til å fortelle sin versjon av historien?

-Maria har flyktet fra Jerusalem etter korsfestelsen og lever nå i Efesos (i dagens Tyrkia), som på den tiden var en av de viktigste og største handelsbyene i det romerske imperium. Hun er blitt gammel, og føler ikke lenger at hun har noe å tape på å fortelle sin versjon. Hun skal snart dø og bruker denne ene muligheten til å fortelle oss sin historie, og om sin sønns skjebne. Hun bærer på mye skyld og samtidig har hun en styrke og kraft som er imponerende for en kvinne i den tidens samfunn.

Røger setter pris på hvordan Tóibín skaper en kompleks og menneskelig karakter.

-Det er et opprør i henne, en modig stolthet, et krav om å bli hørt. Tóibín fremstiller henne ikke udelt sjarmerende heller, og det synes jeg er en styrke med teksten. Maria blir et sammensatt menneske, hverken helt, eller offer.

Et oppgjør med det hellige bildet
Utfordrer «Marias testamente» den tradisjonelle og hellige framstillingen av jomfru Maria?

-Vi får ikke vite så mye om Maria gjennom å lese Bibelen, der har hun bare én oppgave, gitt av Gud. Ifølge Lukas-evangeliet har Gud sendt engelen Gabriel til jomfru Maria og gitt henne et varsel om at hun skal bli gravid og at hun, fortsatt som jomfru, skal bære frem og sette sin sønn til verden. Guds sønn. I stykket til Tóibín er Maria et helt vanlig menneske, hun er av jødisk slekt, men er ikke spesielt troende. Vi ville vel kalt henne sekulær, men med en kjærlighet til den kulturen hun har vokst opp med. Der Bibelen og ikke minst ettertiden fremelsker Madonnaikonet, den omsorgsfulle Maria med barnet, viser Tóibín oss andre og mindre flatterende egenskaper hos Maria. Det er et sterkt, nyansert og gripende portrett av Maria.

I stykket lengter Maria tilbake til en tid da familien var samlet, og det var fred.

-Marias beskrivelse i ettertid av sin sønn og hans følgere er ikke særlig positiv, men frekk og direkte. Hun liker ikke måten sønnen opptrer på, og synes både han og følgerne er latterlige. Hun stiller seg helt uforstående til at hennes sønn plutselig blir Guds sønn og utfører mirakler.

Samtidig tegner teksten et bilde av en verden i kaos.

-Det ligger også et uhyggelig politisk teppe over det samfunnet Maria må leve i, med utrygghet, forfølgelse og grotesk vold.

Plass til det åndelige
Røger forteller at det har vært en både givende og krevende prosess å komme frem til ferdig bearbeidet manus, han og skuespiller Ragnhild Gudbrandsen har flettet inn passasjer fra boken stykket bygger på.

-Det vi har tatt inn gir stykket og Maria en enda mer menneskelig fremtoning, enda rikere. Kanskje også tilført dramaet noe mer mystikk og litt metafysikk.

Da Røger og Gudbrandsen traff forfatteren under Litteraturfestivalen på Lillehammer tidlig i juni i år, fikk de en veldig interessant samtale med ham om stykket.

-Han likte at vi hadde hentet inn partier fra boken. Og selv om han mener at stykket er sekulært, så var han veldig åpen for at det ikke finnes noen objektiv sannhet. Det var betryggende for oss å høre at vi delte synet på Marias åpenhet i forhold til tro, og at det åndelige også har en plass.

Et klingende språk
Ragnhild ønsket å gjendikte teksten fra bokmål til nynorsk. En veldig god idé, synes Røger.

-Hun har et spesielt forhold til det nynorske språket. Jeg er også veldig glad i det, og har spilt mange stykker på nynorsk, ikke minst Jon Fosses dramatikk. Nynorsk er et fantastisk språk for scenen og kler dette stoffet. Det gir rollen og teksten autentisitet og klinger vakkert med alle sine vokaler. Ragnhild er en strålende skuespiller med stor tekstforståelse. Hun er musikalsk, med sterk tilstedeværelse og med et stort spilleregister. Hun er helt rett person til å gi kropp og sjel til en kompleks karakter som Maria.

Tilknytningen til den greske gudinnen Artemis
Etter korsfestelsen skal Maria ifølge kristen tradisjon, ha reist til Efesos, byen der det berømte Artemistempelet lå.

-Der fantes det mange greske gudestatuer, men Artemis hadde en helt spesiell posisjon, det var en kult rundt henne. En jomfrugudinne for jakten, villmarken og månen, som, til tross for at hun også ble betraktet som en fødselsgudinne, likevel var kjent for sin kyskhet. Maria har flyktet fra fariseerne og romerne, og vil ikke forholde seg til den nye troen som hennes sønns disipler er i ferd med å misjonere for og som krever hennes underkastelse.

Hun oppsøker i stedet de hedenske greske kvinnelige gudene i tempelet, og da spesielt Artemis.

-Maria har fått nok av de mannlige gudene og søker mot en gresk gudinne. Hun vil bli fri, forteller Røger.

Musikalsk samspill
Musikk blir en vesentlig medspiller i forestillingen. Røger har nemlig også fått med jazzmusiker og komponist Siv Øyunn Kjenstad.

-I tillegg til å være en strålende musiker, er Siv en særegen vokalist og jobber innenfor flere musikksjangre. Jeg tror at kombinasjonen av Toibins frie tolkning av Marias historie og et musikkuttrykk som peker både bakover og fremover, kan gi oss en overraskende moderne opplevelse av denne vakre, men også forferdelige og voldelige historien. En historie som fremdeles er definerende for vår kultur. Siv kommer til å tilføre stykket et musikalsk emosjonelt rom i samspill med Ragnhilds Maria.

Inn i Krypten
Forestillingen spilles i Krypten i Nykirken, et rom som i dag fremstår nærmest som en ruin.

-Dette er deler av Erkebispegården fra 1200-tallet. Over oss står den barokke Nykirken fra 1758, gjenoppbygd flere ganger siden bygget første gang ble reist i 1620. Man føler historien veldig sterkt når man beveger seg inn.

Gravstøtter og rester av murer står fortsatt igjen.

-Når vi vet hva dette rommet har vært brukt til opp igjennom tidene så blir jo rommets historier veldig ekte på en fantastisk måte. Vi har altså både bispegårdshistorie, kirkehistorie, fangehull og fengsel under føttene og over hodene våre.

Lys og lydkulisser blir også viktige aktører i stykket.

– Med de riktige virkemidlene kan vi bevege oss i både tid og rom. Det blir moro å utforske. Jeg gleder meg til å arbeide denne forestillingen frem sammen med den dyktige staben på DNS. Det er som alltid veldig hyggelig å være tilbake i byen, og nå skal vi flytte teateret og publikum inn under Nykirken, ned i Krypten og langt tilbake i historien, avslutter Røger.

Portrettfoto: Sturla Bakken

Foto fra Lillehammer litteraturfestival der Siv Øyunn Kjenstad, Øystein Røger og Ragnhild Gudbrandsen møtte forfatter Colm Tóibín.