Intervju med Frode Grytten: Å sette lys på det som ligger i mørket

-Det er jo syv menn her som har ulike historier, og de har kanskje ikke snakket så mye om det som er vanskelig, det de er opptatt av, og heller ikke om det som har vært fint eller vakkert i livet deres, forteller Grytten.

Men i denne forestillingen, så må de fortelle. Noen holder litt igjen, noen er veldig frempå, og noen sier lite i begynnelsen.

-Men så vil det etter hvert bli avslørt hva som er smertepunktene i livene deres. Selv om noen hopper lett over det, så skjønner man i løpet av fortellingen at her er det, det kanskje gjør vondt, og her gjør det kanskje godt.

De syv historiene i forestillingen bindes sammen av musikk, her er Grytten-favoritter som Tom Waits og Nick Cave.

-Sangen har jo den effekt at den går direkte på de ømme punktene i kroppen. Den går ikke via hodet, men direkte på sentralnervesystemet, og det er det vakre og fine med musikken. Og kanskje er det slik at i denne forstillingen så kan musikken uttrykke noe som man ikke kan uttrykke i ord.

Mannsrollen i krise
Grytten er spesielt interessert i den maskuline delen av det å være individ versus et fellesskap.

– Ofte gjelder det menn som ikke har noe sikkerhetsnett rundt seg når de faller utenfor, mens kvinner ofte har hatt det tradisjonelt sett gjennom at de er flinkere til å ta vare på hverandre, flinkere til å snakke med hverandre om det som er vanskelig, mens menn ofte er tause og ikke-verbale.

Spør du Grytten om mannsrollen er i krise, sier han at han ikke er helt sikker, men at svaret nok er ja.

-Folk i dette samfunnet vi har, blir satt under press, de blir testet, målt, veid og dømt. Og det fører ofte til at folk blir farlig, voldelige, og kanskje noe helt annet enn de hadde tenkt å være.

Alle liv er unike og spesielle
Historiene til mennesker som faller utenfor blir ikke fortalt så ofte, men heller glemt og bortgjemt. For Grytten har det vært viktig å skrive om de vanlige livene.

-Denne typen historier blir jo ofte brukte i det massemediale, men bare som eksempel eller som case, som det ofte heter i journalistikken. Det plager meg, fordi de som hører til eliten, eller de som er øverst i samfunnet, de får alltid fortalt historiene sine, de har alle mulige arenaer der de kan fortelle sin historie, enten det er et talkshow, biografi, eller portrettintervju. Mens de vanlige livene de blir glemt og bortgjemt. Vi vet jo det at, selv om man lever et vanlig liv, så er alle liv unike og spesielle, og full av helt rare, merkelige, vakre, stygge, vonde og fine ting.

Inn til kjernen der det virkelig står noe på spill
Frode Grytten lyser inn i de mørkeste krokene av samfunnets mannlige mørke sider. Men hva skjer når teaterlyset treffer disse bortgjemte karakterene?

-Hva som skjer er jo noe som vi ikke har kontroll over, for det skjer jo i en sammenheng eller dialog mellom det som er skrevet og dem som er mottakere. Men all kunst er jo å gå inn til kjernen til der det virkelig står noe på spill, der noe viktig skjer. Når man går inn i en teatersal, så er det rett inn på det som er et levd liv, et rått liv og et vakkert liv.

Grytten forteller at han håper på en respons hos dem som leser tekstene hans eller er i teatersalen.

-Men responsen kan like godt være inne i dem som ser forestillingen. Ofte kan jo debatter eller alt det ytre være nettopp det, det ytre. Først og fremst er det viktig at de som sitter i salen får en reaksjon. Jeg tror det litteraturen, teateret og kunsten kan gjøre, er å sette et lys på det som ligger i mørket, det som ikke ellers ikke blir hentet fram.

Del av noe større
Hvorfor er det så viktig for oss å komme inn i varmen av et fellesskap, og hvor kan vi finne det?

-Alle trenger tilhørighet, man trenger å være en del av noe som større enn en selv. I forestillingen er det jo menn som ønsker seg noe de kanskje ikke har, og det er vel gjenkjennelig for de aller fleste på et tidspunkt i livet. Hvor kan man finne den veien til å tilhøre noe annet? Det kan jo være i et fellesskap med menn, et fellesskap i et arbeid, eller i et kjærlighetsforhold til et annet menneske. Det er jo en interessant vei.

Alltid et lys
Selv om karakterene strever i livene sine, har Grytten gitt dem håp og humor.

-Det er alltid et lys i noe som er mørkt. Og disse fortellingene er fulle av håp og lys, vil jeg si. Og full av humor som det er i alle menneskeliv. Når du er på et nullpunkt, så blir det ofte veldig morsomt.

Foto: Helge Skodvin/ Forlaget Oktober