Intervju: dramatiker og regissør Tore Vagn Lid

Romanen 1984 av George Orwell er et temmelig vågalt fremtidspek, ifølge Tore Vagn Lid som har både dramatisert og regissert forestillingen 1984?

– Dette er jo det siste Orwell skriver før han dør av tuberkulose, og det han gjør i 1948 er å gjette på 1984. 1984 er som en slags dystopi, altså det motsatte av utopi som er det stedet en ønsker seg som ikke finnes, mens dystopi er et sted som ikke finnes, men som er et sted man virkelig ikke ønsker seg.

Vagn Lid har ikke dramatisert romanen på en tradisjonell måte, men heller forsøkt å tenke fortellingen videre i vår nære fremtid.

-Så jeg føler jeg har gått i en slags underfundig samtale med gamle George Orwell, forteller Vagn Lid.

Rystet oss ut av autopiloten
Det ligger en historie bak Vagn Lids aktualisering av 1984, den starter med utbruddet av koronaviruset i 2020, en tid hvor menneskene lærer noe som han beskriver som underlig viktig.

-Veldig mye av det vi tar for gitt, det som vi føler oss trygg på, hverdagen vår, veldig fort, mye fortere enn vi tror, kan snues på hodet. Ting som var åpent blir lukket, ting som var lov – ble forbudt. Og jeg tror at koronatiden rystet oss ut av en eller annen form for autopilot, og det er i kjølvannet av det at jeg har tenkt muligheten av å lage en liten historie. En gjetning på hva som kan komme til å skje, gjerne i en tid der det ikke er så lett å komme inn i teateret, som kanskje har vært stengt ganske lenge, og ta i bruk igjen denne kunstformen på nytt. Gjøre ting som ikke har vært gjort på lenge.

Overvåkingens vesen og teknologi på høyoktan
Romanen 1984 er skrevet som en advarsel om en totalitær samfunnsutvikling i kjølvannet av andre verdenskrig, og boken blir sett på som en av de store science fiction-klassikerne om overvåkning, kontroll og tapt ytringsfrihet. Har George Orwell vært klar i synet med sin beskrivelse av fremtidens samfunn? Vagn Lid mener på mange måter ja, og på andre måter overhodet ikke.

– I Orwells 1984 har venstresiden i Europa og verden har gått i en retning av Stalinisme. I 1989, som bare var noen få år senere enn hans dystopi skulle ha slått til, så faller jo Sovjetunionen. Så det er ikke på det nivået romanen har i seg sin kraft, men det som har vært viktig for meg er at det dreier seg om en roman om overvåknings vesen.

Og da mener ikke Vagn Lid ytre overvåking, som skjermer som observerer oss, og politi i gatene. Men like mye den overvåkningen som vi utsetter oss selv for i et slikt regime, altså en indre overvåking.

-Hva skjer med mennesker i et samfunn der vi begynner å overvåke oss selv, tvile på våre egne forestillinger, tvile på hva som er mulig å si, og kanskje til og med begynner å tvile på hva det er lov å tenke. Og det er der jeg mener at Orwell med sine karakterer og sine stemningsrapporter treffer noe som i høyeste grad er blitt relevant. Og kanskje i mye større grad enn Orwell forestiller seg.

Dagens teknologi overskrider ifølge Vagn Lid alt det som Orwell skriver om i 1984.

-Teknologi har arbeidet på høyoktan med den kunstige intelligensens muligheter til stemmegjenkjenning, stemmemanipulasjon, såkalt deep fake og muligheten til å gi seg ut for å være andre enn en er. I 1984 har vi Big Brother som et bilde på Stalin. I vårt overvåkingssamfunn, i våre nettsamfunn, i den tiden som ligger foran oss er det mye vanskeligere å få øye på hvem denne Brother er. Og i hvor stor grad det er en person eller et system eller kanskje ulike former for regimer som tar i bruk denne formen for teknologiske muligheter. Hvis man ser langt nok inn i Big Brother, så finner man til og med også seg selv av og til.

Post fra fortiden
Vagn Lid har klare tanker om hva vi skal være på vakt for i dagens samfunn.

-Jeg tenker at vi skal være på vakt mot de kreftene som hindrer oss i å tenke og føle kritisk. De stedene der den sunne fornuften, den sunne humoren, det sunne ytringsklimaene trues. Det er de stedene, de øyeblikkene, i de situasjonene at en skal være på vakt. Hvis det er et sted Orwell har gitt oss post fra fortiden, så er det akkurat der.

En fri stemme mot en overveldig politisk dagsorden
Som en form for motstand mot overvåkning og manipulasjon tar en gruppe seg illegalt til rette i et avstengt teater i forestillingen 1984?. For Vagn Lid har nettopp teateret og kunsten en viktig rolle i et opprør mot overvåkingssamfunnet.

-Vi kan strekke den linjen tilbake til Platons kritikk av teateret, som ikke passet inn i bystatens politikk. Men senere er det nærliggende å tenke på de totalitære regimene som vi har hatt og har rundt oss, som har en tendens til å gå veldig hurtig etter nettopp kunsten. Av underlige grunner, av grunner som kanskje sier noe om hvilket potensiale noe så tilsynelatende uviktig som kunsten har når den står opp som en fri fantasi, en fri tanke, en fri stemme mot en mer overveldig politisk dagsorden.

Samtidig påpeker han at vi må være på vakt for kårene for kunstneriske ytringer og tankens frihet, slik Orwell advarer i sitt fremtidsblikk.

-Det er så lett å kikke på totalitære regimer, men kikker vi inn i spåkulen og ser på våre egne nære, samfunn, da begynner det å bli interessant, hva tillater vi, hva kommer vi til å tillate. Og hva vil kårene være for våre kunstneriske ytringer, for våre måter å føle og tenke fritt på i de tiårene som ligger foran oss.