search

Hvem var Henrik Ibsen?

timeline_pre_loader
Henrik Ibsen
Barndom i Skien

«Skien var i mine barneår en overmåde livsglad og selskabelig by, ganske modsat af hvad den senere skulde blive» – Ibsen om Skien.

20. mars 1828 blir Henrik Ibsen født i i Stockmannsgården i Skien, sønn av Marichen (født. Altenburg) og Knud Ibsen. Familien tilhører Skiens overklasse, men da Ibsen er åtte år blir faren slått konkurs.

Mange tror Ibsens barndom og oppvekst inspirerte miljøer, personer og hendelser vi finner hans dramatikk og diktning, men mye om Ibsens oppvekst er uvisst.

Etter konfirmasjonen i 1843 flyttet Ibsen til Grimstad og ble apotekerlærling. I 1850 dro han til Christiania (Oslo) for å studere. Han besøkte foreldrene, men det var siste gang han vendte tilbake til Skien og siste gang han så dem.

Silhuett fra ca. 1815. Ibsens mor Marichen Altenburg lengst til høyre, hennes foreldre Hedevig Paus og Johan Andreas Altenburg i midten, og Knud Ibsens halvbror og Marichens fetter Henrik Johan Paus til venstre for Hedevig. Portrettet er det eneste som eksisterer av noen av Ibsens foreldre.
Ibsen og etableringen av et nasjonalt teater i Norge

Ibsen begynte å skrive dramatikk midt på 1800-tallet i en tid preget av økende bevissthet omkring norsk identitet og kultur. I 1851 flyttet han til Bergen og ble en del av Ole Bulls nyopprettede Det Norske Theater (senere Den Nationale Scene). Teateret hadde som mål å skape en norsk teatertradisjon, med norsk dramatikk, norsk språk og norske skuespillere på scenen. Dette nye teateret skulle erstatte den danske teatertradisjonen, som hadde dominert selv om det var gått flere tiår siden den politiske foreningen med Danmark ble oppløst i 1814.

Ibsen skriver flere nasjonale historiedrama i denne perioden. Sentrale eksempler på dette er «Kjæmpehøjen», «Gildet på Solhaug», «Hærmennene på Helgeland» og «Kongs-Emnerne».

Årene i Bergen er formgivende for den unge dramatikeren. Han får arbeide praktisk med iscenesettelse, drar på studiereiser og fordyper seg i ny tenkning omkring teater og dramatikk. Blant annet leser han Herman Hettners Det morder drama, som fremhevet at konfliktene i et drama ikke kun kan baseres på de ytre, historiske hendelsene, men også de indre konfliktene til individene som skildres.

Etter årene i Bergen flytter han i 1857 til Christiania. Årene skulle bli vanskelige for Ibsen og i 1864 drar han fra landet. Kort tid etter kommer hans store kunstneriske gjennombrudd med «Brand» (1866) og «Peer Gynt» (1867)

Ibsen og det moderne gjennombrudd

Når Ibsen forlater Norge i 1864 forlater han også det nasjonale prosjektet. I løpet av noen år går Ibsen fra å dyrke fortiden til å rette fokuset mot samtidens problemer. «De unges forbund» (1869) hintet om disse endringene, men med dramaet «Samfundets støtter» i 1877 signaliserte Ibsen at han for alvor ville ta del i det som kalles det moderne gjennombrudd.

Det moderne gjennombrudd ble igangsatt av den danske kritikeren og litteraturforskeren Georg Brandes i 1870. Brandes insisterte på at kunstnere skulle «sette problemer under debatt». Dette førte til store endringer innen kunst og kultur. Brandes og Ibsen blir sett på som åndelige tvillinger og utvekslet mange brev.

Ibsens realistiske samtidsdrama
Tilbake til Norge

I 1895 flytter Ibsen tilbake til Norge i en leilighet på hjørnet av Arbiensgate og Drammensveien i Kristiania. Her blir han boende frem til sin død i 1906.

1. juni 1906 ble Ibsen begravet. Aftenposten skrev:

«Udenfor kirken og i gaderne rundt om havde der trods det uheldige veir samlet sig en menneskemængde saa stor, som vel sjelden tidligere ved en lignende begivenhed her i byen. Men over det hele hvilede der en høitidelig stillhed, man kan vente hos et folk, der deltager ved sin største søns sidste, tause færd. I timevis stod man og ventede rolig derude, medens regnet strømmede ned fra den triste, graa himmel.»