Teatersjef Stefan Larsson mikser spillefilm og teater når han setter opp den fascinerende klassikeren «Onkel Vanja» på Den Nationale Scene. Det blir et hjerteskjærende og humoristisk drama om livets karusell og menneskets meningslengsel.
Filmatisk forestilling viser livets bakside
På Store Scene snurrer et stort hus. I vinduene kan vi se skuespillerne bevege seg fra rom til rom. Joni Mitchells såre stemme fyller salen, og framfor scenen henger en stor skjerm. På den kommer vi tett, tett på menneskene i huset. De er en familie som har havnet i en situasjon der alt stopper opp. Daglige rutiner er brutt og de får tid til å tenke over hva de har brukt livet på, hva de lengter etter og hvem de elsker. Tomrommet fylles med kjærlighetsintriger og vodka. Mye vodka.
Når teatersjef, Stefan Larsson, gir seg i kast med Tsjekhov, er det med bankende hjerte og glimt i øyet.
– Dette stykket skildrer oss mennesker så ømt og klokt. Alt vi går og baler med på innsiden. De store spørsmålene i livet tas opp på en hverdagslig og nesten humoristisk måte. Jeg tror mange vil kjenne seg igjen i menneskene på scenen, sier Stefan Larsson, teatersjef ved Den Nationale Scene.
Petronella Barker spiller Jelena, her sammen med Sonja som spilles av Kristi-Helene Engeberg.
Intimt og storslått teater
«Onkel Vanja» har premiere på Store Scene 10. oktober, og det er sjefen selv iscenesetter det. Stefan Larsson er en av Nordens mest anerkjente regissører, og han vil sette opp minst én forestilling i året på DNS. Nå har han valgt seg ut det verdensberømte stykket fra slutten av 1800-tallet av den russiske dramatikeren Anton Tsjekhov. Men det er langt fra en klassisk oppsetning. Scenografien er et detaljrikt filmset, og Larsson lar et kamerateam følge handlingen. Slik får publikum servert både intime nærbilder og storslått teater på samme tid.
I «Onkel Vanja» møter vi urolige mennesker som lengter etter en forandring, men som står bom fast. Kristoffer Sagmo Aalberg spiller Vanja.
– Tsjekhov tar pulsen på en brytningstid i stykkene sine. Russland sto på slutten av 1800-tallet på terskelen til revolusjon, og samfunnet var preget av omveltninger og klassemotsetninger. Menneskene vi møter er gjerne politisk deprimerte. De er urolige og lengter etter en forandring, men som står bom fast. Stemningen minner om den man kan kjenne på i dag, sier Larsson.
Den fascinerende klassikeren ulmer av begjær, og byr på både vemod og trøst. Her er Frode Bjorøy og Kristi-Helene Engeberg som Doktor Astrov og Sonja.