Feirer kjærlighetsforkjemperen

– Det viktigste for meg er at forestillingen rommer humor, men ellers overlater jeg alt til andre, ler Kim Friele (83), og minner om at hun er kjent for sine kjappe replikker.

– Det har mange statsråder og andre samfunnstopper fått merke i løpet av de 54 årene jeg sto på barrikadene for å vise dem at jeg ikke var sinnssyk – bare homo, sier hun.

Forestillingen «Kim F» er en samproduksjon med Teater Innlandet og har urpremiere på DNS 15. desember.

Veldig heldig

Kim Friele var den første i Norge som sto frem offentlig som homofil. Det var et livsnødvendig valg som hun gjorde som nyskilt 27-åring.

– Det var ikke vanskelig for meg å ta det skrittet. Vet ikke om det har med oppveksten min å gjøre eller om det er en medfødt trygghet. Jeg fikk heller ingen negative reaksjoner verken fra foreldrene mine eller arbeidskollegene mine på Opplysningskontoret for forsikring. Sjefen min og jeg satt faktisk i vinduskarmen sammen og plystret på jentene i 60-tallskjoler, ler Friele.

Hun er klar over at hun var heldig. Veldig heldig. For på den tiden var homofili både straffbart og en diagnose. I ti år var hun alene som åpen homofil, samtidig som det skjulte miljøet vokste seg større.

Viktig kamp

– Det var forferdelig deprimerende. Alle var redde og ville være anonyme. I 1971 sa jeg opp jobben i forsikringsbransjen og brukte all min tid som generalsekretær i Det norske forbund av 1948. Det viktigste var å få fjernet §231 som kriminaliserte sex mellom menn. Vi leste alt som var skrevet innen juss og psykiatri, gikk løs på de tullebukkene som postulerte at homofili var en sykdom og kalte inn til mange møter med jurister, prester, politikere og pressen. Kommunikasjonen vant frem til slutt heldigvis, sier Friele.

I 1972 ble §231 fjernet og homofili ble strøket som diagnose fem år senere. Samtidig opplevde Friele mer hets og vold jo flere som sto frem. Hun er blitt slått ned flere ganger av folk som har trodd at homofili er smittsomt.

– Det har skjedd mye siden den gang. Vi har tilkjempet oss frihet og rettigheter, men vi må aldri ta dette for gitt. Bare se hvordan holdningene endrer seg i land rundt oss. Og her hjemme får vi jo også iskalde gufs rettet mot andre grupper, som flyktninger for eksempel.

Kjærlighetens pris

Den nyskrevne forestillingen «Kim F» forteller om de store milepælene i Norges homohistorie, men den rommer også skildringen av den umistelige kjærligheten. Kim Friele og Wenche Lowzow var sammen i 40 år. Fremdeles kjenner Friele på savnet etter at konen døde i 2016.

– Sorgen skifter farge etter hvert, men jeg kjenner på tomheten etter Wenche hver dag. Det er tosomhetens pris, og noe man må regne med når man har opplevd den store kjærligheten. Å elske er risikofylt, sier Friele og forteller om deres første møte under valgkampen i 1977.

DNF-48 skulle intervjue politikere om deres standpunkt, og Friele ble tildelt høyrepolitiker Lowzow. Hun var skeptisk – hvorfor måtte hun treffe den strikte, konservative damen?

– Men da Wenche åpnet døren til vårt første møte ble jeg solgt umiddelbart. Da hun senere ringte meg og spurte om vi skulle fortsette samtalene, skjønte jeg at forelskelsen var gjensidig. Men det skulle gå to år til før hun kom ut av skapet og ble den første en første stortingsrepresentanten som sto frem som homofil.

Friele forstår at det fortsatt kan være tøft for homofile å fortelle hvem de er. Hun råder alle til å ruste seg selv, skaffe seg et nettverk og være forberedt på motbør.

– Man trenger ikke å ta for store skritt om gangen. Men alle må vi leve med oss selv som nisse på lasset, og da er det avgjørende å få aksept for den man er og få oppleve kjærlighet. Å få leve sant.