Et skip kom til Bjørgvin. Så begynte folk å dø.

Det nærmeste vi kommer en øyenvitneskildring
Den mest kjente fortellingen om hvordan svartedauden kom til Bjørgvin er ikke skrevet av noen som var der på den tiden.

«På denne tida segla ein kogge frå England med mange folk og la inn på Vågen i Bjørgvin. Litt vart lossa, men siden døydde alle folka på skipet. Då lasta frå skipet kom opp i byen, byrja byfolka å døy».

-Dette sitatet er fra Einar Havlidasson skrevet i noe som heter «Lagmannsannalen» på Island, det er skrevet ned ca 20 år etter hendelsen. Det er så nært vi kommer en øyenvitneskildring fra at det kom et skip til Bjørgvin i 1349, forklarer Magnus Vollset.

Sporene etter dem som forsvant
Det finnes ingen sikker fasit på hvor mange som døde i Bjørgvin i 1349. Men historikerne kan lete etter svar i konsekvensene. En av metodene er å se på alle gårdene som ble lagt øde.

-Vi som historikere, prøver å gå tilbake og se hva som egentlig skjedde i 1349. En måte vi har forsket på er å se på ødegårder. Det var jo slik at store deler av landet ble lagt øde etterpå. Og hvis det var en storgård med god jord, som ble lagt øde, så flyttet folk inn dit. Og dermed så ble den gården de var på en «ødegård». Ved å jobbe på den måten så kom vi til at i år 1500, altså 150 år etter, er fremdeles halvparten av gårdene i Norge ødegårder. Ut fra dette så vet vi at det var en katastrofe, men vi vet ikke om alle folkene i byen døde. Vi vet ikke om det var halvparten, tretti prosent eller nitti prosent. Vi vet heller ikke om ødegårdene var en konsekvens av det første pestutbruddet, eller om det første utbruddet var det verste.

«Pesta» kommer
Historikerne har flere ulike typer kilder. Ikke bare det som ble skrevet ned, men også det som ble fortalt videre muntlig.

-I Lagmannsannalen fra Island er oppfatningen at alle dør når pesten kommer. Men det finnes myter og sagn, altså fortellinger som har gått muntlig i arv i generasjoner, som forteller andre sider av historien. Den mest kjente er fortellingen om «Pesta». Pesta var pesten personifisert, en gammel dame som gikk rundt og tok med seg død. Noen steder gikk hun med sopelime, kostet bort og tok med seg alt og alle. Andre steder hadde hun med seg et rivjern. Rivjernet har stor avstand mellom taggene, hvis du er heldig så kan du snike deg mellom og da overlever du. Det var jo folk som overlevde pesten også.

Det er også fortellinger om mennesker som overlevde ved å flykte fra svartedauden.

– Vi har fortellingen om Jostedalsrypa, og andre folk som stakk av og vokste opp i naturen hvor de ble naturbarn. Myten sier også at det vokste fjær av dem. Slike fortellinger sier gjerne noe om hvordan mennesker forsøkte å forstå det som skjedde og hvordan folk reagerte på sjokket, sier Vollset.

Pesten kom tilbake
Svartedauden var ikke bare én enkelt katastrofe som traff Bergen i 1349 og så forsvant.

– Vi forestiller oss kanskje at pestutbruddet i 1349 var en hendelse som skjedde bare én gang, men det er helt feil. Bergen ble rammet av pesten 16 ganger de neste 350 årene, forklarer Vollset.

I Sør-Europa kom utbruddene enda hyppigere.

– 16 ganger høres kanskje mye ut, men Bjørgvin var i utkanten av verden. Sør i Europa snakker vi 33 pestutbrudd i den samme perioden, altså ca en gang hvert 10. år.

For historikerne er dette interessant, også fordi svartedauden ikke oppfører seg så ulikt fra det vi kjenner fra vår egen tid.

– Pesten er som andre epidemier, slik som Covid19, den kommer i bølger.

Starten på det norske helsevesenet
Rundt år 1600 ble Bergen på nytt rammet av et stort pestutbrudd. Byens tre leger valgte tre helt ulike strategier.

– De to første legene har forsvunnet navnløse i historien. Den ene tok med seg familie og flyktet. Den andre kjøpte tørket kjøtt og fisk, hammer og spiker, og barrikaderte seg med familie i eget hus.

Den tredje legen er blitt stående i historien på en helt annen måte, og ham vet vi navnet på – Villads Nielsen.

-Villads Nielsen ble på sin post. Han kunne ikke kurere pest, men han kunne pleie de syke ved å hjelpe med andre helsebehov. Kong Christian IV i København fikk høre om innsatsen, og sendte årslønn til Nielsen i Bjørvin. Den første lønningsposen kom i 1603. Nielsen fikk stillingen som statsfysikus, og det var begynnelsen på det offentlige helsevesenet i Norge. Helsevesenet startet med en pest og heltemodig innsats, det synes jeg er kult, sier Vollset.

 

I vår tid
Pestbakterien finnes fortsatt, også i vår tid. Forskjellen er at vi i dag har behandling for sykdommen.

– I dag har vi antibiotika som fungerer, poenget er bare å komme seg til lege, vite hva det er og få riktige medisiner tidsnok. Men sykdom som dette er blodig urettferdig og tar ofte de svakeste blant oss. Smitten rammer ofte dem som i utgangspunktet er fattige, har nedsatt immunforsvar og er bosatt steder hvor det er et dårlig helsevesen.

Kan vi le av svartedauden?
Så hva tenker historikeren om at DNS lager humormusikal av svartedauden.

– Jeg tenker at hvis det er noe vi skal le av, så er det det som er kjipt. Det er litt å holde disse historiene i live, slik at når det skjer neste gang så vet vi litt hvor vi skal ta tak.

Og han har sansen for at teateret tar historien videre på sin egen måte.

– Det er en mulighet til å ha det litt all right sammen, være litt nysgjerrige og leke litt sammen. Jeg synes det er fint.