Er blitt korpsentusiast

– Korps er en forestilling for unge mennesker og for unge menneskers foreldre, for de som er forelsket eller for de som har vært forelsket. Og så er det for de som spiller i korps, for foreldrene deres og for naboene. Egentlig er historie som treffer alle, sier Knut Nærum.

Over tjue ulike skolekorps er involvert når DNS setter opp sin versjon av Nærums sjarmbombe. De to skuespillerne Ameli Isungset Agbota og Henrik Bjelland spiller med ulike korps hver kveld. Forestillingen har premiere 9. mars på Store Scene og skal deretter på turné.

Uniformene distraherte

Selv fikk Nærum pianoundervisning på kulturskolen som liten, og visste ikke så mye om korpslivet før han fikk bestillingen om å lage et teaterstykke med korps som tema. Teater Innlandet spurte om han kunne skrive et stykke som handlet om to korpsmusikanter og som rommet mye musikk fra lokale korps. Da gjorde Nærum grundig reserach og snakket med mange korsentusiaster.

– Da jeg var liten og sto på fortauet, syntes jeg at korps var svære greier. Det var noe overveldende ved trøkket i musikken, selv om lydnivået kunne være i kraftigste laget. Senere trodde jeg, i likhet med de fleste ungdommer som ikke spiller i korps, at de som gjør det må være nerder. Etter den tid har jeg skjønt at det var feil og at det var uniformene som distraherte. Du trenger ikke være nerd bare fordi du kler deg som om du jobber i tivoli, sier Nærum, som blant annet ble overrasket over hvor mange voksne som var involvert i korps-bevegelsen – både som musikere og i ulike verv.

En hyllest

Forestillingen ble en stor suksess da den turnerte med Teater Innlandet i fjor. Små og store publikummere var vilt begeistret og stykket ble blant annet omtalt som en hyllest til Frivillighets-Norge.

– Det er fint sagt. Korpsbevegelsen er et av de synligste eksemplene på dette: Hvordan folk kommer sammen og gjør fine ting til glede for flere, uten å få betalt i penger, sier Nærum, som mener populariteten til stykket både skyldes involveringen av unge musikanter og at folk synes det er stas at egne erfaringer iscenesettes.

I forestillingen er gjenkjennelsesfaktoren høy uansett om du har korpserfaring eller ei.

– Dessuten er det et morsomt stykke. I tillegg til at det er sant. Og passelig trist her og der, men – med fare for å røpe for mye – ikke verre enn at det går over.