En stjerne har sluknet  

En stor skuespiller har fått applaus for siste gang. Wenche Kvamme ble bare 68 år og sovnet stille inn 9. mars etter kort tids sykdom. Hun etterlater seg et stort tomrom på teatret og vil bli dypt savnet.

Wenche som Shirley Valentine i 1990. Foto: Hans Jørgen Brun

For en drøy uke siden ringte Wenche meg for å fortelle at hun ikke kunne komme på prøve. «For jeg er på sykehuset for å dø», sa hun. Denne samtalen forteller mye om Wenches brennende engasjement for teaterkunsten og hvor mye omtanke hun hadde for sine medspillere. Hun var dønn ærlig og alltid forberedt.

Wenche har vært en sterk inspirasjonskilde for alle på Den Nationale Scene. Hun var en strålende skuespiller og en bærende kraft i ensemblet. Hun visste hvor viktig alle som jobber på teatret er, og nåde den nyutdannede skuespilleren som ikke viste nok respekt for sceneteknikerne eller noen av de andre støttespillerne på teatret.  På teatret er vi alle avhengig av hverandre og hun var ekstremt opptatt av at hennes sykdom ikke skulle sette teatret i beit. Kjærligheten til teatret gjorde også at hun til tross for sykdommen, takket ja til en rolle i «Arv og miljø» før jul. Hun sa selv at det å gå på jobb, det å spille i et stykke vi alle var så stolte av, ga henne livsgnist. Det holdt henne oppe selv om kroppen var sterkt preget av sykdommen som hadde rammet henne.

Wenche Kvamme sammen med Rolf Berntzen, Lothar Lindtner og Randi Lindtner Næss i «Jan Herwitz» i 1988 Foto: Hans Jørgen Brun

Allerede i 1969 begynte Wenche som inspisient på Den Nationale Scene (DNS), hvor hun innimellom også jobbet med lys og som rekvisitør. I 1974 kom hun inn på Statens Teaterhøgskole, hvor hun gikk ut i 1977. Hun debuterte på Nationaltheatret samme år i «Dantons død», og debuterte på DNS året etter i «Godspell». Siden da arbeidet hun på DNS, men med opphold på Nationaltheatret, Riksteateret, Oslo Nye Teater, Hålogaland Teater, Sogn og Fjordane Teater, og på andre scener i Bergen. Hun ble fast ansatt på Den Nationale Scene i 1980.

Wenche var en allsidig skuespiller og vi har fått oppleve henne i over 80 ulike forestillinger på DNS. Hun var et kraftsentrum på scenen og hadde et strålende glimt i øget. Få har spredd mer glede, fest og latter enn henne.

Mange vil huske Wenches roller i Holberg-stykker. Hun var blant andre Pernille i «Den stundesløse» (1984), Nille i «Jeppe på Bjerget» (1987) og Baronessen i samme stykke i 2017. Wenche var også enestående som jomfru Rasmine Henriksen i «Jan Herwitz» – en rolle hun spilte i tre omganger (1988, 1999 og 2009). I musikaler var hun alltid en sentral skuespiller og sanger. De siste hun gjorde var «Hellemyrsfolket» (2014/15/16) og «Spelemann på taket» (2016). I monologforestillingene «Shirley Valentine» (1990), «Mamma heks» (2016) og «Inger – En forestilling om Inger Hagerup» (2017) viste hun hele sin bredde som skuespiller og publikum elsket henne.

Wenche strålte alene på Lille Scene i «Mamma Heks» høsten 2016. Foto: Ole Friele jr.

På vegne av hele DNS takker vi Wenche for uforglemmelige opplevelser gjennom mange tiår. Vi kjenner også på den forpliktende arven hun etterlater seg.

En stjerne har sluknet på DNS, men de magiske øyeblikkene hun skapte vil vi alltid bære med oss. Hele Bergens Wenche blir stående som en viktig del av DNS sin historie og hele landets teaterliv.

Vi tenker varmt på hennes sønn, svigerdatter og barnebarn som hun var så enormt stolt av.

På vegne av alle kollegaene på DNS,
Agnete G. Haaland, teatersjef