En drømmeforestilling

Kamilla Wargo Brekling er regissøren bak «Plutselig står jeg igjen med meg selv i hånden og ser utover byen». Les hennes tanker om det tragikomiske sammenstøtet mellom drømmer og virkelighet.

Hvordan ser livet vårt ut i forhold til det vi drømmer om?

Denne forestillingen rommer alle slags drømmer. De små, de store, de merkelige, de ville, de hemmelige, de nære og de profesjonelle. Det er blitt en forestilling hvor drøm og virkelighet støter brutalt sammen i all sin tragikomikk. Det er smertefullt, men helt nødvendig å innse at livet har sine begrensninger. Samtidig må vi ikke slutte å drømme.

I mine forestillinger liker jeg å sette våre moderne liv på spissen, gjerne med en god dose humor og kjærlighet. Under overflaten, eller hverdagen, har vi flere lag som jeg ikke kan la være å pirke i. Jeg tror og håper det kan gjøre oss litt klokere på hvem vi er og den verden vi lever i.

Min metode er like enkel som den er vanskelig. Jeg arbeider tett med skuespillerne og utvikler manuset underveis i prøveforløpet. Her er min sparringspartner Karina Dichov Lund helt uvurderlig. Vi har hatt workshops med hver enkelt skuespiller og deretter arbeidet frem forestillingen sammen under improvisasjon. Det er spennende å se hvor gjenkjennelige drømmer vi har – at vi har så mange felles forventninger, tanker og visjoner.

Det vi drømmer om er ikke bare drømmer, de er også en avspeiling av vår tid. De er en inngang til å forstå virkeligheten, vår tilværelse og hvor vi er på vei. Men i vårt samfunn er dagdrømmene under press – frirommet innskrenkes fordi vi alltid skal bruke vår tid optimalt. Har du hatt tid til at drømme i dag?

Av Kamilla Wargo Brekling
Regissør

Tettere på Plutselig står jeg igjen med meg selv i hånden og ser utover byen