Mari V. Kjeldstadli dykker dypt inn i universet til dramatiker Arne Lygre når hun nå er i Bergen for å regissere stykket «I vårt sted». Hun har fulgt Lygre i en årrekke, både som dramaturg og regissør. Kjeldstadli beskriver karakterene i «I vårt sted» som representanter for det å være menneske, og Lygres skrivestil som en gave til skuespillerne.
-Dramatiker Arne Lygre skriver med en unik kjærlighet til teateret og skuespillerkunsten
Kjeldstadli forteller at Lygre over mange år har utviklet en helt egen måte å skrive dramatikk på.
-På midten av 2000-tallet skjedde det et vendepunkt i hans skrivestil. Han knakk noen koder som gjorde at han fant en måte å håndtere karakterene på, som gjør at de kan både si det de tenker, de kan mene noe om hva de andre gjør og tenker, og de kan være i en mer realistisk situasjon parallelt. Det skaper en helt unik dynamikk mellom menneskene på scenen. Denne egne formen, dette særegne språket, har han siden utviklet videre, og det er nok mye det som gjør at han spilles så mye utenlands også. Dramatikken hans er oversatt til over 20 språk og har vunnet en rekke priser.
En gave til skuespillerne
I «I vårt sted» møter vi de tre karakterene Astrid, Sara og Eva, som spilles av Kjersti Elvik, Marianne Nielsen og Susann Bugge Kambestad. Vi kommer tett på deres vennskap og relasjoner. De tre spiller også en karakter til hver, bare ved hjelp av språket.
-Og det er gjort på en måte som jeg opplever løfter tematikken og gjør det enda tydeligere hvor like mennesker er, og det at man på mange måter dannes gjennom språket og gjennom andres blikk på en. Prinsippet for hvordan Arne skriver handler veldig mye om at han mener at ordene ligger foran bildet. Han skriver med en unik kjærlighet til teateret og til skuespillerkunsten. Når Susann, som spiller karakteren Eva på et tidspunkt sier at hun er Astrids sønn, så blir hun sønnen. Språket manifesterer den andre karakteren. Det er jo en tillit til vårt fag, og det er en gave for skuespillene, for det ligger så fine utfordringer i å kunne nærme seg mennesker på den måten.
Representanter for oss alle
«I vårt sted» er skrevet om tre kvinner. De har en forhistorie og de har relasjoner med hverandre. Samtidig er det som om disse kvinnene er representanter for oss alle, forteller Kjeldstadli.
-De har noe veldig allment over seg alle tre, de er tydelige representanter for det å være menneske, og alt det man baler med. Det handler om relasjon. Hvor viktig det er å ha noen i livet sitt. Så det er et menneskestykke.
En tilstand på en scene
Også det visuelle på scenen er abstrahert.
-Vi har stengt dem inne i en slags boks, en hvit boks. Egentlig foregår dette hjemme hos Astrid, den ene karakteren, men vi har abstrahert rommet, og latt dem være i et mer eksistensielt rom. En tilstand på en scene. Dette er med å understreke den her og nå -relasjonen man har til publikum. Det beste er når man klarer å skape et refleksjonsrom i teatret.
Like, men samtidig unike
Kjeldstadli forteller at «I vårt sted» treffer nesten alle som er i berøring med teksten, men at det samtidig treffer ganske ulikt.
-Og det er fint fordi man møter en tekst som man kjenner seg igjen i, samtidig som det er plass til at du har med deg selv inn. For å sitere Astrid, så tror jeg «vi er ganske like, vi mennesker.»
Fabelaktige skuespillere
Og vi har truffet blink i skuespillerne vi har med oss. Det er tre unike, veldig forskjellige og fabelaktige skuespillere som får lov å bryne seg på dette materialet. Og de nærmer seg det ganske ulikt, samtidig som de finner et felles uttrykk. Jeg opplever at de i kraft av hvem de er også egentlig speiler dette med at vi er like, men veldig unike samtidig. Det er en stor glede å få jobbe med Kjersti, Marianne og Susann.