search
Featured Video Play Icon

Det søsterlige selskap

Hvor stor betydning fikk kvinners meninger i Bergen anno 1817? I «Skipet de Zee Ploeg» blir vi kjent med Det Søsterlige Selskap, og i forestillingen får kvinnene en viktig stemme i dilemmaet som byen sto overfor etter havariet. 

Manusforfatter Stig Amdam har brukt mange historiske kilder i arbeidet med forestillingen. I spesialsamlingene til Universitet i Bergen (UiB) dukket det da opp en spennende godbit. Det viser seg at noen kvinner i Bergen organiserte seg så tidlig som i 1816!

Oppsiktsvekkende

– Det er utrolig spennende når man lager et teaterstykke basert på historisk materiale, og gøy å finne frem gode gamle bergenshistorier, sier universitetsbibliotekar Bjørn Bagge som fikk en aha-opplevelse da Stig Amdam spurte om materiale etter Det søsterlige selskap. Det er lite som er skrevet om dette tidligere, men i tidsskriftet “Bjørgvin” er det skrevet flere innlegg rundt selskapet, og Universitetsbiblioteket har også en del dokumenter etter denne oppsiktsvekkende organisasjonen.

«Det Søsterlige Selskab for Tarvelighed og Huusflid» ble stiftet på et møte i Logen i mars 1816. Det ble ledet av fire «Directricer», og man mener at Abigael Klagenberg var den som ledet an. Hun er gift med magistratpresident Reinholdt Klagenberg og har også en rolle i forestillingen.

Kvinnesaksforkjempere

Selskapets prinsipp var «I Almindelighed at indskrænke Udgifterne, men dog i Særdeleshed udi ikke at bruge noget fra Udlandet, som kunde haves her, og til den Ende at virke ved Huusflid». Selskapet hadde 62 medlemmer som alle tilhørte byens øvre sosiale lag, og det vakte stor oppsikt at kvinnene organiserte seg. Ikke bare arbeidet de for å bedre kårene for de fattige i byen, de var også kvinnesaksforkjempere i en tid hvor dette ikke var et begrep en gang.

Kilde: Avdeling for spesialsamlinger, UiB.