Da nyheten om angrepene på tvillingtårnene i New York ruller over tv-skjermene over hele verden 11. september 2001, sitter tusenvis av passasjerer fra hele verden samlet i fly på vei til USA. Mange av dem er allerede kommet godt over Atlanterhavet da det amerikanske luftfartstilsynet (FAA) i frykt for flere flykapringer, beslutter å stenge amerikansk luftrom. Mer enn 4000 fly omdirigeres og beordres til å lande på nærmeste flyplass. Fly fra Europa sendes til Canada.
Den lille byen med det store hjertet
Rundt lunsjtider får den lille byen Gander i provinsen Newfoundland nordøst i Canada beskjed om at 38 fly med til sammen 6579 passasjerer, crew og besetning er på vei.
Flyplassen i Gander åpnet i 1938, og ble anlagt nettopp her, midt mellom London og New York, for at langdistansefly tidligere kunne lande, fylle bensin og fly videre. Men med raske jetfly og større distansekapasitet hadde trafikken blitt kraftig redusert, og Gander var nå en flyplass man vanligvis fløy over uten å lande. Men slik skulle det ikke bli i dag.
Etter hvert som de 38 flyene ankommer, blir de stilt på rad og rekke på ute på rullebanen. Om bord uroer passasjerene seg over hvorfor de brått skal lande. Noen få har mobiltelefon, og får litt informasjon hjemmefra, men ellers får de lite nyheter om bord. De får beskjed om å bli sittende i flyene.
Samtidig på bakken i Gander forbereder et lite samfunn med knappe 10.000 innbyggere seg på å ta imot nærmere 7000 mennesker. Dette til tross for at nervene er i høyspenn etter terrorangrepene i New York. Alle passasjerer skal sikkerhetsklareres. Kan man være helt sikker på at det ikke er terrorister om bord?
Fem timer senere får de første passasjerene slippe ut, og først etter 24 timer er samtlige ute. Mange av passasjerene tok av fra Europa dagen før, og har nå sittet i flysetene i godt over et døgn. De er trøtte, tørste, sultne og redde, og for første gang får de se de dramatiske bildene, og høre siste nytt fra New York.
Lokalbefolkningen i Gander blir umiddelbart mobilisert til frivillig innsats, og flypassasjerene blir innlosjert overalt i byen. De blir møtt med en overstrømmende varme. Frelsesarmeens lokaler, skoler, kirker, samfunnshus og private stuer blir gjort om til sovesaler. Det er viktig at alle får sove godt, slik at de er uthvilt når de en gang skal reise videre. Toalettsaket, medisiner, klær og annet som passasjerene mangler blir samlet inn.
Den lokale Frelsesarmeen får spørsmål om å skaffe flere tusen middager innen kl 18. Med hjelp fra den lokale tv-stasjonen blir det etterlyst kasseroller og middagsporsjoner. Det meste av maten blir levert fra private husholdninger.
Det vesle samfunnet i Newfoundland åpner ikke bare hjemmene sine, men også hjertene sine for «the plane people», som de fastboende begynner å kalle dem. Alle bidrar med det de kan.
Det telefoneres til over 30 ulike land fra Gander disse dagene. Teleselskapet monterer opp et langbord med telefoner, slik at alle som ønsker kan få ringe hjem og fortelle hvor de er.
Det tar nesten en uke før luftrommet gjenåpner, og flyene kan forlate Gander. På denne tiden har det vokst frem nære vennskap og livslang kjærlighet. Det er tårevåte avskjeder. Omstendighetene har knyttet ukjente mennesker sammen.
Ingen av flypassasjerene var forberedt omsorgen som skulle møte dem, og skjebnemøtene har preget det lille samfunnet på Newfoundland i lang tid, kanskje for alltid.
«Come From Away» er historien om Gander – en liten by som ønsket verden velkommen.
Om musikalen
«Come From Away» er en canadisk musikal, skrevet og komponert av Irene Sankoff og David Hein. Urpremieren var i Oakville, Canada i 2013. Musikalen har høstet glitrende kritikk, og er satt opp på flere av de største teaterscenene i verden, blant annet har den spilt for fulle hus på Broadway i New York og på West End i London. Den er også spilt i Australia, Nederland, Finland, Argentina og i Sverige.
Hver av de 12 skuespillerne på scenen figurerer ulike karakterer i løpet av forestillingen. Historiene deres er basert på ekte hendelser og samtaler, gjenfortalt av dem som var til stede i Gander i uken etter 11. september 2001.
Foto er hentet fra forestillingen.