Ludvig Holbergs 300 år gamle komedie «Den Stundesløse», er en tidløs klassiker som får nytt liv på DNS under Kim Bjarkes regi. Stykket handler om Herr Vielgeschrey, en mann som lider av kronisk travelhet, selv om han egentlig ikke gjør noe.
-Å være selvopptatt har sin pris
Mens han er opptatt av å ha kontroll på det meste, overser Herr Vielgeschrey alt og alle rundt seg. Denne overfladiskheten speiler på mange måter vår egen tid.
– Selve ordet «stundesløs» er gammeldags, men meningen bak er ikke akkurat utdatert. Kronisk rastløshet, konsentrasjonsvansker, manglende evne til fordypelse, den konstante scrolling videre og videre. Dette er moderne lidelser de fleste av oss sliter med hver eneste dag, sier Bjarke.
Intriger og menneskelige svakheter
Midt i Herr Vielgeschreys verden står tjenestepiken Pernille, som er stykkets andre hovedperson og en skarp kontrast til sin arbeidsgiver.
– Pernille er observant, har stor innlevelsesevne og hun har hjertet på rett plass. Hun er publikums allierte og forestillingens forteller. Gjennom Pernille føres vi inn i Holbergs univers anno 1724, uten at vi glemmer at vi er i Bergen i 2025, forklarer Bjarke.
Intrigen som Pernille setter i gang, er et mesterstykke. Ved å spille på Herr Vielgeschrey svakheter, klarer hun å sikre at hans datter Leonora kan gifte seg med mannen hun elsker, og ikke bli tvunget inn i et uønsket ekteskap.
– Gjennom stykket får vi et lite kurs i «kunsten å manipulere». Pernille forstår at det ikke er verdens sanne beskaffenhet som dirigerer handlingene våre, men våre forestillinger om den. Fortolkning er makt, sier Bjarke.
Bjarke beskriver Pernille som en karakter som er like relevant i dag som for 300 år siden.
– Hun er en slags tidløs heltinne. Publikum elsker henne fordi hun har mot til å stå opp mot autoritære strukturer og bruke sin kløkt til å gjøre verden litt bedre. Det er en rolle som er både utfordrende og fantastisk for skuespilleren som skal spille henne, forteller Bjarke.
Kjærligheten seirer til sist
Omdreiningspunktet for handlingen er at Leonora, Herr Vielgeschreys datter, er forelsket i Leander. Men hennes far har helt andre tanker om hvem hun skal gifte seg med.
– På våre breddegrader er det heldigvis lenge siden en autoritær familiefar hadde en slik makt. Men samtidig finnes det noen religiøse parallelsamfunn hvor det utøves beinhard sosial kontroll. Unge kvinner kan ikke selv bestemme hvem de ønsker å leve sammen med, og det inngås tvangsekteskap. Til alt hell for vårt unge par er Pernille der slik at det ulykkelige giftemålet unngås, og kjærligheten kan seire til sist.
Tilfredsstillelsen av å se noen bli lurt
Bjarke understreker at «Den Stundesløse» er en forestilling som byr på både humor og ettertanke. Stykket byr på menneskelige svakheter som er høyst gjenkjennelige, og man får mulighet til å le litt av seg selv, og samtidig kanskje reflektere litt over sin egen rastløshet.
– Vi ønsker å gi bergenserne en festlig teateropplevelse hvor de kan kjenne igjen hverdagsegoismen, more seg over den barnlige selvopptattheten hos Herr Vielgeschrey, og få tilfredsstillelsen av å se noen bli lurt, sier han.
En fot i hver tidsepoke
Kostymene og scenografien spiller også en sentral rolle i forestillingen. De trekker linjer mellom fortiden og nåtiden, og hjelper publikum å oppleve Holbergs verden på en måte som er relevant i dag.
– Kostymene gjenspeiler Holbergs tid, men med noen subtile referanser til moderne mønstre og teksturer. Vi vil at publikum skal merke at dette er en forestilling med en fot i hver tidsepoke, forteller Bjarke.
Komedien ender godt, med bryllup og fest – men Herr Vielgeschrey blir forlatt av alle og sitter alene tilbake.
– Å være selvopptatt har sin pris, avslutter Bjarke.