Å danse på en vulkan

– Jeg bare elsker dette nummeret!

Regissør Nina Wester har satt seg godt til rette i salen og stråler mot de frekke danserne i lakk, silke og lær. Vrikkende hofter og struttende rumper har akkurat ønsket Wilkommen til «Cabaret». Over Kit Kat Club-skiltet sitter et band med blåsere og stort slagverk. Musikken er glad og jazzy, men under ligger det en dirrende intensitet – et sug som setter seg i mellomgulvet.

Oppsiktsvekkende åpenhet

– Vi vil gjenskape den stemningen som rådet i Berlins klubbliv ved inngangen

til 30-tallet. Festen fortsatte selv da de visste at de var på kanten av stupet. I motsetning til den sterkt antiliberale holdningen og ensrettingen hos nazistene, var byens kunstner- og kabaretliv i Weimar-perioden preget av en oppsiktsvekkende åpenhet, dristighet og banebrytende syn på kjønn og seksualitet, sier Wester og peker på konferansieren i Eirik del Barco Soleglads skikkelse. Akkurat nå står han og drar de røde blondestrømpene sine på plass etter dansen.

Når Nina Wester debuterer som musikalregissør – er hun storfornøyd med at valget ble «Cabaret».

– Forestillingen har alt! Den skildrer en dramatisk og sjelsettende tid i verdenshistorien, den rommer to gripende kjærlighetshistorier og den gir oss forrykende show og underholdning.

Mang slags kjærlighet

Det er nyttårsaften 1929. Den amerikanske, litt forknytte skribenten Cliff Bradshaw har nettopp ankommet den vibrerende tyske metropolen. Han har fått leid seg et lite værelse hos Fräulein Schneider og overveldes over atmosfæren på Kit Kat Club – ikke minst blir han dypt fascinert over den freidige og breikjeftede Sally Bowles.

På scenen er prøvene i gang mellom de to, og Kristoffer Sagmo Aalberg og Ida Holten Worsøe utforsker nyansene i forholdet deres. Hva følte de egentlig for hverandre?

– Vi er så vant til å dele mennesker inn i kategorier – mann eller kvinne, homofil eller heterofil. I dette miljøet i Berlin ble ikke folk satt i bås på samme måte. Man hadde gjerne sex med, og forelsket seg, i både menn og damer. I «Cabaret» faller Cliff for Sally, samtidig som han kom til Berlin for å treffe menn. Dette aspektet, og det feministiske perspektivet har det vært viktig for meg å løfte frem, sier Wester, som har styrket kvinnerollene i stykket.

En brå slutt

I kulissene står Kjersti Elvik og rødmer kledelig mot den beige morgenkåpen. Snart skal hun ut på scenen som Fräulein Schneider og møte sin kjære herr Schultz. Forholdet til den jødiske frukthandleren får imidlertid en brå slutt.

– Overgangen til Nazi-Tyskland var brutal. Man prøvde så lenge som mulig å lukke øynene og danse til krampen tok en, men vi vet jo hvordan det gikk. Med «Cabaret» ønsker jeg å skape en sensuell, øm og litt farlig forestilling som også kan fortelle noe viktig om mellomkrigstiden. Det er jo dessverre klare likheter med dagens Europa og framveksten av høyreradikale krefter, sier Wester, og gir klarsignal til det store ensemblet på scenen.