Det har vært dramatiske og intense uker siden vi måtte stenge teatret for å hindre smittespredning blant publikum og ansatte. Som sjef for DNS har jeg tatt tunge beslutninger basert på vurderinger av hva som vil gagne teatret – og ikke minst publikum – i et langt perspektiv. Vi må planlegge ut fra mange ulike scenarier og vel vitende om at vilkårene kan endres dag for dag.
27.04: Kjære publikum!
Teater er nok den kunstformen som rammes hardest av denne pandemien. Forfattere kan skrive, og vi kan lese deres bøker i sikkerhet i våre hjem, trygge der vi sitter i favorittstolen. Kunstneren kan male sine bilder eller skape en skulptur som siden kan henges opp i en leilighet eller settes i en park i nærheten av der du bor. Musikeren kan komponere musikk som du kan høre hjemme gjennom fantastiske duppeditter, og med en så fantastisk lyd som om musikerne i Harmonien satt hos deg på kjøkkenet og spilte kun for dine ører.
Det som er ekstra brutalt med et stengt teater er at en teaterforestilling bare eksisterer i det øyeblikket du ser den. Den unike kvelden når du er der. Hver kveld har sitt eget liv og stemning skapt utfra hvordan kveldens publikum puster sammen med skuespillerne på scenen. For skuespillerne har en helt egen evne til å avlese, som en seismograf for menneskelige signaler, hvordan publikum reagerer og svarer på det som fortelles fra scenen. Dessuten er det slik at en bok, et maleri eller musikkstykke kan leve lenge – i flere tusen år – mens en forestilling forsvinner ut i evigheten når siste spillekveld er over. Visst er den kanskje dokumentert for arkivet, og i enkelte tilfeller kanskje også filmet på en god måte, men det vil aldri være i nærheten av de små mirakler som man kan oppleve i en teatersal i møtet med en skuespiller. Hun eller han legger sin sjel, sin kunnskap og hjerte i å skape et møte som gir en helt spesiell livsfølelse og menneskelighet.
Derfor er det vanvittig smertefullt å stenge et teater og ikke kunne slippe inn publikum eller skuespillere. Vi får, som dere vet, helt enkelt ikke lov. Vi må ta ansvar for at publikum og ansatte kan komme inn i teatret på Engen uten noen som helst risiko for å kunne bli smittet av Covid-19.
Dette er et tydelig og brutalt faktum. Vi må følge loven som alle andre borgere. Hver dag venter vi på det minste tegn fra regjering og helsemyndigheter på at restriksjonene skal reduseres noe. Vi vil så gjerne spille! For én person, for fem eller tretti – bare vi får spille for noen! DNS får statsstøtte for å oppfylle et formål. Vi er til for å skape scenekunst av beste kvalitet for et bredt publikum. Da må vi også sikre virksomheten på lang sikt og ta valg i tråd med dette.
Personlig har jeg som teatersjef og teatermenneske aldri tatt en mer smertefull beslutning enn å stenge DNS. Forferdelig! Den romantiske idéen om teater og kunst er jo at den aldri må opphøre å virke, ikke minst når mennesker har det vanskelig som nå. «Skuespillere er engler som trer ned til jorden for å trøste oss mennesker», skrev forfatteren Lars Norén. Jeg lengter etter disse englene. Jeg vet at mange av dere gjør det også.
Om det nå er slik at det vil ta tid før vi igjen kan komme inn i det vakre teaterhuset og lage teater for dere, så får vi vel spille på andre plasser og i andre fora til vi igjen kan åpne dørene. Vi arbeider med ulike løsninger både innenfor teatrets vegger, i friluft og på digitale plattformer. Målet er å kunne presentere kunstnerisk relevante og underholdende prosjekter av høyeste kvalitet. Men vi kan ikke produsere noe slikt over natten. Det er mye som skal på plass. Jeg håper likevel at vi i løpet av våren og på forsommeren igjen får oppleve disse begavede engler. For vi må treffes igjen snart!
Skuespilleren trenger sine scener og sitt publikum. Vi trenger dere. Vi savner dere kjære publikum og beste bergensere.
Ta vare på dere selv!
Stefan Larsson
Teatersjef DNS