Med et blikk fra moderne psykoanalyse ser psykolog Anders Ohnstad på forholdet mellom kunst og melankoli. Foredraget gir oss også innblikk i Freuds sorgteori og belyser kraften som kan ligge i depresjon.
Podkast: Foredrag: Psykologiske perspektiv på melankoli
Foredraget ble holdt publikumsrestauranten på DNS torsdag 18. april. Anledningen var forestillingen «Melancholia» som nå spilles i Teaterkjelleren, men foredraget er ikke direkte relatert til oppsetningen.
Ordet melankoli betyr «sort galle», og fra antikken har det vært forbundet med tungsinn. I dag er det en både en diagnose, en alvorlig psykiatrisk tilstand, samtidig som det peker utover til en allmenn opplevelse av sorg og meningstap. Å være «melankoliker» har også gjennom tidene vært en hedersbetegnelse for geniale kunstnere og tenkere, og ofte brukt som motiv i kunsten. Friedrich Nietzsche beskrev sågar melankolien sin som en forutsetning for god helse.
I dette foredraget berører psykolog Anders Ohnstad spørsmålet om det er en indre sammenheng mellom kreativitet og melankoli. Størst vekt vil han imidlertid legge på Freuds perspektiv i den legendariske artikkelen «Mourning and Melancholia» (1917). At melankoli er en sorgprosess som har stoppet opp, og som blir et angrep på oss selv. Lars von Triers’ «Melancholia», viser på den andre siden hvordan et negativt syn på livet og verden, gir bedre evne til å tåle det katastrofale,
Anders Ohnstad (1980) er psykolog og psykoanalytiker med bred erfaring fra arbeid med psykiske plager. Han har også jobbet med selvutvikling, med tverrfaglig rusbehandling og på Barne- og Ungdomspsykiatrisk Poliklinikk. Nå er han stipendiat ved Institutt for Klinisk Psykologi på Universitet i Bergen, der han forsker på behandling av mennesker med spiseproblematikk.