Filip Kremner har valgt et stykke som treffer han som en knyttneve, og invitert skuespillerkolleger til å lese det sammen med ham. Bli med når de utforsker «Se deg om i vrede» – et berømt drama som fanger det apatiske sinnet og meningstapet som så mange kjenner på i dag.
11.09: Åpen leseprøve: Se deg om i vrede
Britiske John Osborne skrev «Look Back in Anger» i 1956, men DNS’ yngste skuespiller løfter det frem som en rasende god skildring av vår samtid, og spesielt dagens unge menn. Les hans personlige begrunnelse under, og kom til Lille DNS på Tårnplass torsdag 11. september kl 19:00.
Ta deg et glass i baren og overvær ensemblets møte med teksten i det de leser det sammen for første gang. Arrangementet er gratis, men reserver plass ved å ta ut fribillett.
Med: Filip Kremner I Kristian Berg Jåtten I Tomine Mikkeline Eide I Mie Korsbakken Christensen.
Dette sier Filip Kremner selv om stykket:
«Eg har alltid hatt et forhold til John Osbornes «Look Back in Anger», men først nå skjønner eg egentlig hvorfor den treffer meg så hardt. Da stykket kom på femtitallet var det et raseri mot et glatt, aristokratisk teater, en krangel om å få virkeligheten inn på scenen. Eg kjenner på det samme i dag. Teater blir fort pyntet og fint, men det som virkelig betyr noe for meg er når scenen kjennes som et sted for sinne, uro og alt det som er ubehagelig å si høyt.
Hovedpersonen Jimmy Porter er vanskelig å like, men han er umulig å overse. Han er sint, han er fastlåst, han er altfor verbal, og alt han roper ut er egentlig et rop etter å føle seg levende. Eg kjenner meg igjen i det. Eg er også utdanna, men føler meg ofte hjelpeløs og fastlåst i et system eg ikke får beveget. Den blandingen av apati og sinne er gjenkjennelig til beinet. Å lese denne teksten høyt er for meg en måte å prøve å få ut noe av den stillestående vreden eg og mange på min alder går og kjenner på.
Så er det maskuliniteten i stykket. Jimmy er brutal og sårbar på samme tid aggressiv, men også klamrende og barnslig avhengig av kvinnene rundt seg. Feminister har lest stykket som en avsløring av patriarkalsk vold pakket inn som politikk, og eg syns det stemmer. Eg merker sjøl hvor mye maskuline idealer spesielt de som sprer seg gjennom alt-right-gutter på byen eller nettet former oss. Det virker absurd, men likevel kryper det inn under huden. Den ambivalensen gjør stykket vondt, men også nødvendig.
Og så er det det eksistensielle. Jimmy snakker om å være født i feil tid. Han savner store kamper, store lidenskaper, noe å brenne for. Det er så lett å kjenne seg igjen i. Eg kan lengte etter å kaste meg inn i noe som virkelig betyr alt men samtidig føles vår tid fanget i sykluser som ikke gir mening.
På Åpen Leseprøve vil vi se hva som skjer når vi tar denne teksten i munnen vår med dagens sosiopolitiske samtid i ørene.»