Medaasprisen heidrar utøvande kunstnarar tek utgangspunkt i lokale musikalske tradisjonar og som brukar eigen dialekt. På årets festkonsert 10. oktober vert Medaasprisen delt ut til Sigvart Dagsland.
Poet, antropolog og samfunnsdebattant Sumaya Jirde Ali debuterer som dramatiker med «Havet tar det det ikke gir» på Den Nationale Scene – en forestilling om fluktreiser, etterlatte, hjemløshet, og om havet.
Medaasprisen heidrar utøvande kunstnarar tek utgangspunkt i lokale musikalske tradisjonar og som brukar eigen dialekt. På årets festkonsert 10. oktober vert Medaasprisen delt ut til Sigvart Dagsland.
Prisvinnaren får selskap av ei rekkje artistar denne kvelden på Den Nationale Scene: Bjarte Hjelmeland, Marthe Wang, Berit Håpoldøy, Tor Endresen, Knut Elvik, Bjarte Leithaug, Bjørn Jensen, Jan Arne Knutsen, Sander Petersen Syslak og Bård Ose og Voksne Herrers Orkester. Konferansier er Finn Tokvam.
Sigvart Dagsland (58) er songar, pianist, komponist, tekstforfattar og arrangør – oppvaksen i Stavanger og busett i Bergen. Dialekta har gjennom meir enn 35 år sett eit tydeleg merke på songane han har skrive, på eiga hand eller saman med andre. Han fann tidleg sin eigen måte å veve vestlandsk vér og vind inn i desse. Dagsland skildrar møte mellom menneske på ein måte som får oss til å undrast over dei store spørsmåla i livet.
Sigvart Dagsland er óg ein av Norges framste sceneartistar. Han har eit spenn frå det nære, menneskelege til kraftfulle stemningar og eineståande vokalprestasjonar. Med songar og forteljingar knyt han band mellom artist og publikum på meisterleg vis. Det er berre å gle seg til festkonserten på Den Nationale Scene!
Medaasprisen er meint å heidra utøvande kunstnarar som i Ivar Medaas si ånd tek utgangspunkt i lokale musikalske tradisjonar og som brukar eigen dialekt. Medaasprisen er ein bronseplakett av Os-kunstnaren Vidar Bratlund-Mæland og 25.000 kroner.
Tidlegare vinnarar av Medaasprisen:
Ingebjørg Bratland (2021)
Hellbillies (2020)
Kari Bremnes (2019)
Lars-Lillo Stenberg (2018)
Vamp (2017)
Sigrid Moldestad (2016)
Jon Eikemo og Herborg Kråkevik (2015)
Salhusvinskvetten (2014)
Claus Sellevoll (2013)
Jan Eggum (2012)
Fargespill (2011)
Helge Jordal (2010)
Øystein Sunde (2009)
Olav Stedje (2008)
Jan Arvid Johansen (2007)
Arne Bøe (og Heimalanné) (2006)
Odd Nordstoga (2005)
Unni Løvlid (2003)
Sturla Eide Sundli (2002)
Linda Røyseth (2001)
Linda Fosse Hagen (2000)
Den populære barnebokforfatteren Bjørn Sortland har laget en ny historie om Kunstdetektivene skreddersydd hørespillformatet. Den spennende historien om et kunstkupp på Kode, spilles av automatisk via en app når man vandrer rundt i Bergen sentrum.
– Det har vært en hoppeslott-fest å lage det – og særlig å høre det realisert av gode skuespillere, sier Bjørn Sortland, og forteller at han sjelden selv ler av det han skriver, men at han humret godt da han hørte det flunkende nye hørespillet som avspilles på mobiltelefonen til lytterne.
«Munch-myste
Les mer om Munch-mysteriet her.
I historien «Munch-mysteriet» dumper søskenparet David og Sissel to voksne damer på 84 år som skal utføre et bestillingsoppdrag for superskurken Stig Svartvik. Nemlig stjele et Munch-bilde fra Kode 3. Ting går så fort, at Sissel og David ikke rekker å få hjelp fra politiet eller andre voksne. De må rett og slett fikse det selv, og de følger etter de to gangsterdamene. Lytterne blir med på en spennende gåtur fra Jernbanestasjonen til Festplassen, via Grieghallen og Kode. Fortellingen har en tydelig Sortland-signatur med mye humor, snappy replikker og en god dose action.
Bjørn Sortland er en prisvinnende barne- og ungdomsbokforfatter bosatt i Bergen. Han har skrevet over 70 bøker,
Produsert av DNS i samarbeid med Kode
Solrun Toft Iversen er ansatt som ny teatersjef på DNS.
– Vi er særdeles fornøyde med at Solrun har takket ja til å bli den neste teatersjefen på DNS. Hun er en nær og omsorgsfull leder som er teaterfaglig sterk, sier styreleder Katrine Trovik.
Styret på DNS har ansatt Solrun Toft Iversen som ny teatersjef fra juni 2023. Stillingen er en åremålsstilling på fire år, og hun overtar etter Stefan Larsson, som går av sommeren 2023. Larsson har vært teatersjef på DNS siden januar 2020.
-For meg er det ein stor ting å få denne tillita. Den Nationale Scene har i heile mitt liv spelt ei sentral rolle som inspirasjonskjelde og kunstnarleg heim. Det er ikkje å ta munnen for full å seie at eg beint fram kjenner på ein sterk kjærleik til huset og institusjonen. No skal eg få lov til å ta roret og leie teateret gjennom ein periode med store endringar og store mogelegheiter. I det arbeidet vil eg fokusere på fellesskap, både i samhandlinga internt og i korleis vi møter samfunnet og publikum, som vi skal være til for. Eg kjem til å investere mitt engasjement og min kunnskap i å styrke DNS som ei levande og relevant teaterhus der kvalitet og felles oppleving står sterkt i alt vi gjer, sier påtroppende teatersjef Solrun Toft Iversen.
Solrun Toft Iversen kommer fra stillingen som teatersjef ved Det vestnorske Teateret i Bergen, hvor hun er ansatt frem til sommeren 2023. Hun er utdannet dramaturg ved Aarhus Universitet i Danmark, og har studert litteratur- og teatervitenskap ved Universitetet i Bergen. Toft Iversen har lang erfaring fra scenekunst og teaterhus både i Norge og Danmark. Hun var programmerende dramaturg ved Teater Katapult i Aarhus, og i perioden 2008-2016 var hun dramaturg ved Den Nationale Scene, de siste seks årene som sjefsdramaturg. I 2016 ble Iversen kunstnerisk ansvarlig rådgiver ved Sogn og Fjordane Teater, før hun samme år ble konstituert teatersjef samme sted. I 2017 tok hun over som teatersjef ved Hordaland Teater, som hun senere har vært med på å flytte til sentrum og utviklet til Det vestnorske Teateret i Bergen.
Toft Iversen har hatt en rekke sentrale tillitsverv i kultur-Norge. Hun er i dag leder i Norsk teaterlederforum, leder for Heddakomiteen, styremedlem i Norsk teater- og orkesterforening, og styremedlem i forlaget Samlaget.
-Solrun Toft Iversen har inngående kunnskap og innsikt i alle ledd av den kunstneriske produksjonslenken, og hun kjenner DNS, folkene og historien godt gjennom sine mange år som dramaturg og sjefsdramaturg på huset. Hun har klare visjoner for hvordan teateret som institusjon bør utvikles. Jeg er trygg for at vi i Solrun har funnet en teatersjef som vil være den samlende kraften DNS har behov for i møte med alle de endringene teateret står overfor i de nærmeste årene, sier styreleder Katrine Trovik.
Ansettelsesutvalget har bestått av styremedlemmene Anders Bjørnsen, Arne Kambestad (ansattvalgt), varamedlem Kjersti Elvik (vara for ansattvalgt Kristoffer Sagmo Aalberg) og styreleder Katrine Trovik.
Det ventet stor spenning blant ansatte på DNS før Solrun Toft Iversen her blir presentert som ny teatersjef. Foto: Sebastian Dalseide
Den prisbelønte forfatteren Olga Ravn fikk internasjonal suksess med romanen «De ansatte». Her kan du høre henne snakke om teksten som er kalt «sanselig sci fi om hva det betyr å være menneske».
Michael Thalheimers grep om klassikere har vakt stor oppmerksomhet i hele Europa. Her forteller han om sitt arbeid med «Lille Eyolf», sitt forhold til de store klassikerne og om hans teatersyn generelt.
Don Quijote er blitt filmatisert mange ganger, men det hører med til sjeldenhetene at historien om verdenslitteraturens mest berømte radarpar, Don Quijote og Sancho Panza, blir teater.
Det er da heller ingen enkel jobb å dramatisere en 2000 siders roman med 75 kapitler. Men dette er en bok det går an å shoppe litt i. Ifølge dramatiker og regissør Yngve Sundvor er romanen som 150 noveller samlet i en lineær historie:
-Det er på en måte som en road movie, der det reises mer eller mindre formålsløst rundt og det som skjer underveis, er selve storyen.
Don Quijote er historien om en fattig spansk godseier som forleser seg på sin tids populære ridderromaner. Han mister evnen til å skille diktning fra virkelighet og
bestemmer seg for å dra ut på eventyr som ridder. Med seg på ferden tar han nabobonden Sancho Panza som venn og våpendrager.
I Sundvors versjon – fritt etter Cervantes roman
Selvfølgelig kjemper Don Quijote også i denne versjonen mot vindmøller og går til kamp mot dem. I hans forstyrrede forestillingsverden er de onde kjemper.
-De fleste forbinder nok Don Quijote med historien om vindmøller. Mange har også et indre bilde av en lang tynn mann på et beinrangel av en hest, og kanskje en stutt mann på esel ved siden av. Der stopper kunnskapen, men det er nok. En må aldri ta utgangspunkt i at alle har lest boka, sier Sundvor.
I Sundvors versjon – fritt etter Cervantes roman – flakker Don Quijote og Sancho Panza omkring i vår tid. Vi introduseres for et teaterensemble som har prøver på stykket, og der hovedrolleinnehaveren lever seg sånn inn i rollen at han tror han er Don Quijote. Han anklager regissøren for å være en smålig trollmann som er ute etter ham og springer på dør. Kollegaen som spiller Sancho, løper etter for å hente ham tilbake til teatret.
-Resultatet er et overflødighetshorn av fantasi og galskap. Dette er en forestilling der jeg ville tatt med noen som mener teater er kjedelig. Jeg tror alle vil synes at dette er gøy, sier Eirik del Barco Soleglad, som spiller Sancho Panza.
Tviholder på sin egen virkelighet
Svein Harry Schöttker-Hauge gleder seg over å få spille Don Quijote:
-Jeg starter som relativt normal, men går fort inn i galskapen. Don Quijote tviholder på sin egen virkelighet, som vi vel alle gjør på et eller annet plan. Det oppstår mange komiske, absurde situasjoner. Men det handler også om hvilke verdier som skal ligge til grunn for samfunnet og hvilke verdier det er verdt å kjempe for. Don Quijote vil innføre ridderlighet, vennlighet og hjelpsomhet. Men så går han jo for langt.
Den trofaste følgesvennen Sancho spiller med på galskapen.
-Og det er vel det vi gjør med folk som er sprute gale. Vi har ikke lyst til å være i opposisjon til folk som lever i sin egen verden, for vi vet jo ikke hva som ellers skjer. Så det er mindre farlig å spille med. Det er som å melde seg inn i et politisk parti for så å oppdage at selv om vi er på helt feil vei med politikken, er det så vanskelig å hoppe av, sier Eirik del Barco Soleglad.
Kåret til verdens beste roman
«Don Quijote» er kåret til verdens beste roman av hundre anerkjente forfattere fra 54 land. Det skjedde i 2002 i en kåring som De Norske Bokklubbene sto bak. Romanen betegnes også som den første moderne roman, og er den store fortellingen om hva det vil si å være menneske, om hva slags person vi ønsker å være.
Det handler blant annet om ridderlighet, om å gjøre noe uten å få noe tilbake, påpeker Sundvor.
Også er den jo så treffende for vår tid, der vi er opptatt av hvordan vi framstår på plattformer som Instagram og Facebook, legger Eirik del Barco Soleglad til.
-Vi har heller aldri snakket så mye som nå om være sjenerøse, liberale, forstå andres holdninger, utvise forståelse og tålmodighet. Samtidig lever vi i enkeltindividets gullalder og der det store spørsmålet er: «What´s in it for me?». Så har du her en mann som Don Quijote som åpenbart er sprute gal, men hans misjon er bare å gjøre godt mot alle, avslutter Ynge Sundvor, regissøren som er kjent for å gjøre klassikere tilgjengelig for vår tid.
Nypremiere på Den Nationale Scene, Store Scene 24. november
Produsert av Riksteatret i samarbeid med Den Nationale Scene, på turné med Hålogaland Teater og Riksteatret.
Don Quijote har inspirert forfattere, filmer og TV-serier over hele verden. Andre kjente radarpar som kan ha vært inspirert av Cervantes:
Skrevet av Trine Andersen, først publisert på riksteatret.no
Foto: Stig Håvard Dirdal
Spenning og uro, forventningen om at livet snart kan snus på hodet – regissør Ellen Lamm tror vi alle kan kjenne oss igjen i følelsene som skildes i Kirsebærhaven. Forestillingen spilles på Store Scene fra 10. september.
Til høsten kan du se Tony Kushners prisvinnende drama «Engler i Amerika» i Teaterkjelleren. Regissør Morten Borgersen tror det bli en helt spesiell opplevelse. Det er en stor fortelling, full av teatralitet og lekenhet, som strekker seg over fire og en halv time. Vel verdt tiden!